Trenger ikke være øs-pøs for å være tøfft.
Vi må ikke bare fokusere på musikken om det er rock eller vise. Det ene henger sammen med det andre. Man kan ikke forholde seg til en deLillos-sang kun ved å høre det musikalske stykkevis og delt fra teksten. Man kan heller ikke forholde seg til en deLillos-tekst uten å trekke inn musikken. Dette hører sammen. Det jeg forbinder og forbandt (?)
med deLillos er kontrastene; bak en munter melodi var det en noe alvorligere og ettertenksom tekst. På den annen side kunne det være en munter tekst til et noe mollstemt lydbilde.
Jeg er ikke helt enig i at deLillos`85 var en skivebom, Arne, det finnes mange gode låter på Suser Videre som jeg hører på mye, bl.a. Jeg plager ingen.
Ei ny deLillos skive mener jeg at kun Lars kan lage og det blir litt teit av vi skal bestemme hva vi vil ha...! Dette må komme fra hjertet til låtskiveren og han må føle han må ha noe han skulle si og formidle til oss - å ha noe på hjertet! Hvis ikke er det bare å vente en stund til idèene kommer! Ingen vits i å lage en plate bare for å lage en plate.
Allikevel hører jeg hjemme i den gruppen som ønsker meg et mere
slemt deLillos og jeg er veldig glad for at Lars ønsker å spille på diskoteker/klubblokaler som før med kanskje plass til bare 250-300 besøkende. Dette blir en kontrast til disse sommerfestivalene med stråhatter og bermudashorts.
Jeg mener deLillos er et rockeband mer enn et popband.
Det som fascinerte meg i starten av mitt "deLillos-eventyr" var brodden i sangene, at gutta "slo" oss litt magen. Tekst og musikk som "beit" litt.
Nok apostrofer nå!
Asmund