Laaang hilsen fra Lars
Hei!
Setter veldig pris på å lese dette. Hver låt er en ny utfordring, og hver samling av disse låtene
er et stort skippertak. Det er som å rydde en svær kjeller for alt mulig skrap og bære de viktigste
tingene opp på loftsboden. Alltid med litt tvil på om du har kastet feil ting i containeren, eller om du har fylt
opp boden med unødvendigheter.
Nye plater er ofte ikke seg selv før etter 5-6 år, først da er det mulig å høre på dem med et kalibrert og rent sinn.
De første årene står de der som en påstand fra adressaten, men etter det så er den alene. «Skiva er alene»
Tusen takk Christer (Hibbit), for at du kom med en slik grundig en, det er ikke første gang og det er veldig kult med ditt
engasjement med følsom og intelligent analyse.
Jeg ser du skriver «hemska syntljud» på siste plata, det fikk meg til å tenke gjennom hva vi holdt på med på de første platene.
På samme vis som «duran duran» synthen på Bare Gråte, begynte som en spøk (som vi liksom likte fordi den ble melankolsk ikonisk
på noe som ikke er lenger), så fant vi også på å bruke en synth sax på Tøff i Pyjamas for snart 35 år siden, vi mislikte jo den gangen band som på død og liv skulle
ha med seg sax på låtene, og prøvde ut dette samplet bare på spøk (som sagt), men også da ble det slik at når det først var gjort så var det
umulig å fjerne det. Trombone/blåse seksjon synthen på «Hun har gått seg vill» er noe som vi kunne klart oss uten, men det var
også tenkt som humor, nettopp fordi kontrasten mellom en narkoman fortapt jente nede på «plata», akkompagnert med en «grand prix» bejublende
blåserekke var absurd. Det absurde har vi ofte gått for med valg av disse små påleggene, som vi som oftest bare får brukt i studio og sjelden live.
Synth stryket på «Elskling» ble såpass mye signatur, at vi faktisk ikke klarte å spille den live, den hadde ikke det som trengtes når det stryket ikke var der.
(På teateret fikk vi Torbjørn Harr til å spille det.)
Jeg tenker ofte på å lage noe som ikke ligner på noe vi har gjort før, vi har ikke hittill laget en ren el gitar skive, det nærmeste er vel Kast Alle Papirene, men selv
den har en del avvik. Det har vi ofte tenkt på, men hver gang låtene kommer så vil de liksom noe mer enn det. Det går det jo an å trosse, legge dem til side, og samle opp
dem som passer inn i konseptet. Jeg husker da vi lagde «Stakkars», så bestemte jeg meg for å lage låtene i øvingslokalet, nettopp for at jeg sammen med de andre
kunne lage noe som hørtes mere band basert ut, men det blandet seg inn likevel andre låter slik som «Fullstendig oppslukt av frykt» og «Smilet til Cecilie».
Men hør på disse i rekkefølge, så høres det kanskje: Borte bra - I morgen - Psykopat - Mor - TVen rasker over krisen - Det var stones - Elektrisitet - Alt som skjer hver dag på jorden.
Alle disse ble laget i på øvinga. Det vil si; at jeg tok mot til meg sammen med de andre med å «stunte» låtskrivingen sammen med dem, bare for å tvinge fram en umiddelbar
kreativ og band vennlig løsning. (Allikevel dukket en såpass pussig greie som Elektrisitet opp.) Vi dro til Puk studio i Danmark med flere av disse uten at de hadde tekst, etter en uke der skulle
jeg hjem en tur til 17 mai, og da skrev jeg «I Morgen» teksten.
Hilsen til deg Petter også, flotte utvalg du har der fra platene, helt enig at den akustiske turneen var fin. Jeg var enormt glad for å kunne stå så fritt
til å spille masse låter publikum sjelden har hørt live. Det er egentlig det vi vil, men vi elsker også den energien og autoriteten vi kan lagge i de kjente
låtene. Det blir liksom aldri feil å oppleve Neil og Crazy Horse dra «Cinnamon Girl» selv om jeg ikke har så stort behov for å høre den.
Kjære Arne, glad du liker de idag mer anonyme låtene på MiB, som Torsdag og Jeg står opp, den mest pretensiøse låta der er vel «40 år» , den var det mye arbeid med.
(Husker Andrine mine kone, syntes strykekvartett partiet hørtes ut som serien «Der elvane møtes», ha ha, ikke så begeistret med andre ord.)
Og Stian, Peiling på Seiling er en frisk og fin plate vi er stolte over, selv har jeg faktisk «Som min egen mann» som favoritt. Sikkert fordi jeg er glad i å spille rytmisk kassegitar.
Det er så gøy at det er alltid noen som liker noe. F eks kjenner jeg en jente som syntes «Lage mat» er den ultimate kjærlighet sangen.
Ja, nå blir det vel litt stille fra meg igjen, men det var hyggelig å skrive litt grundig, kanskje jeg skriver mer hvis enda fler av dere (hvis dere er innom og titter), kommer med noen tanker.
beste hilsen Lars
Hei!
Setter veldig pris på å lese dette. Hver låt er en ny utfordring, og hver samling av disse låtene
er et stort skippertak. Det er som å rydde en svær kjeller for alt mulig skrap og bære de viktigste
tingene opp på loftsboden. Alltid med litt tvil på om du har kastet feil ting i containeren, eller om du har fylt
opp boden med unødvendigheter.
Nye plater er ofte ikke seg selv før etter 5-6 år, først da er det mulig å høre på dem med et kalibrert og rent sinn.
De første årene står de der som en påstand fra adressaten, men etter det så er den alene. «Skiva er alene»
Tusen takk Christer (Hibbit), for at du kom med en slik grundig en, det er ikke første gang og det er veldig kult med ditt
engasjement med følsom og intelligent analyse.
Jeg ser du skriver «hemska syntljud» på siste plata, det fikk meg til å tenke gjennom hva vi holdt på med på de første platene.
På samme vis som «duran duran» synthen på Bare Gråte, begynte som en spøk (som vi liksom likte fordi den ble melankolsk ikonisk
på noe som ikke er lenger), så fant vi også på å bruke en synth sax på Tøff i Pyjamas for snart 35 år siden, vi mislikte jo den gangen band som på død og liv skulle
ha med seg sax på låtene, og prøvde ut dette samplet bare på spøk (som sagt), men også da ble det slik at når det først var gjort så var det
umulig å fjerne det. Trombone/blåse seksjon synthen på «Hun har gått seg vill» er noe som vi kunne klart oss uten, men det var
også tenkt som humor, nettopp fordi kontrasten mellom en narkoman fortapt jente nede på «plata», akkompagnert med en «grand prix» bejublende
blåserekke var absurd. Det absurde har vi ofte gått for med valg av disse små påleggene, som vi som oftest bare får brukt i studio og sjelden live.
Synth stryket på «Elskling» ble såpass mye signatur, at vi faktisk ikke klarte å spille den live, den hadde ikke det som trengtes når det stryket ikke var der.
(På teateret fikk vi Torbjørn Harr til å spille det.)
Jeg tenker ofte på å lage noe som ikke ligner på noe vi har gjort før, vi har ikke hittill laget en ren el gitar skive, det nærmeste er vel Kast Alle Papirene, men selv
den har en del avvik. Det har vi ofte tenkt på, men hver gang låtene kommer så vil de liksom noe mer enn det. Det går det jo an å trosse, legge dem til side, og samle opp
dem som passer inn i konseptet. Jeg husker da vi lagde «Stakkars», så bestemte jeg meg for å lage låtene i øvingslokalet, nettopp for at jeg sammen med de andre
kunne lage noe som hørtes mere band basert ut, men det blandet seg inn likevel andre låter slik som «Fullstendig oppslukt av frykt» og «Smilet til Cecilie».
Men hør på disse i rekkefølge, så høres det kanskje: Borte bra - I morgen - Psykopat - Mor - TVen rasker over krisen - Det var stones - Elektrisitet - Alt som skjer hver dag på jorden.
Alle disse ble laget i på øvinga. Det vil si; at jeg tok mot til meg sammen med de andre med å «stunte» låtskrivingen sammen med dem, bare for å tvinge fram en umiddelbar
kreativ og band vennlig løsning. (Allikevel dukket en såpass pussig greie som Elektrisitet opp.) Vi dro til Puk studio i Danmark med flere av disse uten at de hadde tekst, etter en uke der skulle
jeg hjem en tur til 17 mai, og da skrev jeg «I Morgen» teksten.
Hilsen til deg Petter også, flotte utvalg du har der fra platene, helt enig at den akustiske turneen var fin. Jeg var enormt glad for å kunne stå så fritt
til å spille masse låter publikum sjelden har hørt live. Det er egentlig det vi vil, men vi elsker også den energien og autoriteten vi kan lagge i de kjente
låtene. Det blir liksom aldri feil å oppleve Neil og Crazy Horse dra «Cinnamon Girl» selv om jeg ikke har så stort behov for å høre den.
Kjære Arne, glad du liker de idag mer anonyme låtene på MiB, som Torsdag og Jeg står opp, den mest pretensiøse låta der er vel «40 år» , den var det mye arbeid med.
(Husker Andrine mine kone, syntes strykekvartett partiet hørtes ut som serien «Der elvane møtes», ha ha, ikke så begeistret med andre ord.)
Og Stian, Peiling på Seiling er en frisk og fin plate vi er stolte over, selv har jeg faktisk «Som min egen mann» som favoritt. Sikkert fordi jeg er glad i å spille rytmisk kassegitar.
Det er så gøy at det er alltid noen som liker noe. F eks kjenner jeg en jente som syntes «Lage mat» er den ultimate kjærlighet sangen.
Ja, nå blir det vel litt stille fra meg igjen, men det var hyggelig å skrive litt grundig, kanskje jeg skriver mer hvis enda fler av dere (hvis dere er innom og titter), kommer med noen tanker.
beste hilsen Lars
_________
Bedre før?
Bedre før?