Enig her Hibbitt. Dette er to veldig bra skiver, KAP er jo spesiell med Kjerringvik-historien rundt. Gøy å høre
Merkelig Balanse. Gitarrockingen på slutten av
Kom Igjen. Beckstrøms låter var som vanlig veldig bra, mest overrasket kanskje
Egoland, i positiv forstand.
Seng... Nydelig, selvsagt, satt veldig fint. Siste del av skiva... mye moro, med "studentsangen"
Guddommelig Plikt og fyllekalaset
Sorgen er gledens venn . Men
Brød syns jeg manglet litt inspirasjon - kritisk som jeg er. Øystein var ikke helt på hugget der, syns jeg.
Midt i Begynnelsen er en suveren plate, selv om de som Lillo har beskrevet, slet med innspillingen. Rundt denne perioden hadde jeg en dipp i interessen... (er det mulig), så denne skiva er litt sånn bortglemt fra min side.
Vakre Dager liker jeg bare sånn passe. Men utrolig mange bra låter, og studioproduksjonen er ganske spennende. Live funker de rolige låtene veldig bra,
Stum,
Stefar,
Torsdag. Og så likte jeg grepet med å spille tre låter i sammenheng uten klapping mellom (er vel progrockeren i meg).
40 år,
Jeg Står Opp,
Fuglen. Synd at Beckstrøm rotet med teksten akkurat her (på Fuglen). Men høyst forståelig, mye oppramsing her. Jeg knakk sammen av at han sang "Frosken sier ikke jeg skal drukne meg i sundet". Riktig nok er frosken sikkert en idiot, selv om han ikke sier det, men den frosken må vi få høre mer om, altså!
Som vanlig dro de ut siste låta i en lang jam, det er like kult hver gang. Denne gangen med
Malene. Og så ble vi sjokkerte over at Lillo faktisk gikk med på et ekstranummer denne gangen, helt til vi kom på at vi hadde glemt det skjulte sporet
En sang til. Så fikk vi altså dét.
Flere med KAP-tskjorte i salen, Kristian med sin utvaskede og en annen fyr med en litt freshere utgave med fargene i behold