Brumm skrev:Jeg synes at 4-5 burde være passende , ikke helt på nivå med Huskeglemme synes jeg da men slettes ikke dårlig.
Låter som Trist å være glad , naken mann , La meg forgylle hver dag i ditt liv og novembernatt er delillos på sitt aller beste, er kjempeglad i disse sangene. Noen låter bla Søt og svensk når ikke helt opp. Men alt ia alt er flott album som jeg sikkert får mye glede av Til slutt må jeg si at jeg er MEKTIG imponert av hvor bra dette låter med tanke på at alt er spilt inn live. Og med såpass stort lydbilde er det ikke alltid enkelt å få det til å låte bra, kan lett bli grøtete. Dette var ikke tilfelle her.Intressant å se at delillos beveger seg vekk fra det "enkle"trio formatet som de hadde på suser videre. Nå er det masse gitarerer, synther og koringer som gjelder.
Er veldig enig med deg i mye her. Spesielt de sangene du trekker fram holder et stort nivå!!
En her inne sa tidligere at siste sang "Trist å være glad" er den mest kommersielle, er ikke helt enig i det, jeg mener derimot den er litt vrien melodisk og i akkordfølgen. Åpningslinja "skurrer" i melodien i forhold til akkodene, men dette lager en originalitet og jeg får bestandig lyst å sette på denne fra begynnelsen i gjen etter en gjennomlytting. Med det mener jeg at den ikke følger vanlig akkordskjema som er naturlig for tonearten og som skaper overraskelser i sangen. Mollpreget i starten med D-dur over i Fiss-moll skaper et vemodig preg (TRIST
) me så løses dette opp i E-dur -h-moll-veksling (GLAD
) som gjør at vi får en deilig vri i sangen. E-dur er en frisk og "åpen" toneart.
Sangen er derimot veldig original - kan ikke komme på noen andre sanger som ligner på denne. Trist å være glad er en unik sang. Dessuten høres den ut som at den er direkte artig å spille!
Også teksten er ganske krevende, ikke allt er like innlysende etter kun èn gjennomlytting.