Scene Grefsenkollen 15/6 2011

Christer har vel et poeng her, den svette "knustplastølbegrerpubrølpeståpåbordetstemningen" blir vanskelig å oppnå på en
utendørsfestival. Vi blodfans representerer vel ikke den jevne deLillos-publikummer som stort sett har hørt de låtene som blir mest spilt på radio.
Var ikke der, men omgivelsene spiller inn. Blir et litt annet konsept enn på en kjellerdisco i Molde der man kan nesten skru på gitarstemmeskruene fra publikumsplass. Disse sommerkonsertene blir spesielle på sitt vis slik som mindre konserter på små plasser.
Intimiteten har en tendens til å falle i takt med størrelsen på scene og publikumsområde, det må vi leve med.

Jeg gleder meg til Steinkjerfestivalen, blir stort at dL spiller her i NordTrøndelag. Mange gode gamle dL fans her, selv om dL må forvente seg å spille på bortebane og kanskje publikummet ikke kjenner de nye sangene så godt. Synes selvsagt at dL kunne spilt lite spilte sanger men på en slik sommerkonsert er det helt rett at Min Beibi dro Avsted, Kokken Tor og Neste Sommer dukker opp, sammen med 1984 og Smak av Honning.

Velkommen til NordTrøndelag, dL skal bli godt tatt i mot! Publikum på denne festivalen er reelt opptatt av musikken som blir presentert, og jeg er sikker på at nye fans blir rekruttert i Steinkjer!!

Jeg lovte noen kommentarer (med litt info for nerdene)…

Vi har sittet i til dels mye regn gjennom en hyggelig konsert med Ingrid Olava, og de fleste titter bekymret opp på de svarte skyene som driver forbi. Litt kalde og våte får vi se dL komme på scenen med de lekre bartene intakte. Åpningsnummeret blir Sveve over byen - et naturlig valg stedet tatt i betraktning. Nå lever den av seg selv følger, og hadde en litt annerledes slutt hvis jeg ikke husker feil - med mye riff, og den gikk rett over fra dette i Alt du vil. Fin fart i begynnelsen av settet, men kombinasjonen Alt du vil / Søster / Søt og svensk syns jeg personlig ble litt mye rolig litt for tidlig. Og så hadde det vært morsomt med Månemann i anledning måneformørkelsen, i stedet for Søster, kanskje. Men måneformørkelsen kunne uansett ikke ses fra der jeg satt.

Stemningen blant publikum var temmelig avslappet og rolig, og kunne etter min mening trengt en litt mer uptempo start for å bli dratt litt mer i gang. Tror dette er spesielt viktig på utekonserter. Dette kommer jo selvsagt litt an på hva slags type konsert man ønsker det skal være. Som andre har nevnt, publikum her var relativt voksent og ikke festival-party-party-typen. (A propos - en kar foran scenen må ha vært minst 75 år (vill gjetting)!). Det ble i hvert fall litt nedtur stemningsmessig for meg etter den bra opplevelsen på Norwegian Wood bare noen dager tidligere.

Men akkurat da jeg syns det begynte å bli litt for tregt (ikke misforstå, det er knallbra låter)… blir slutten på Søt og svensk hengende på synthen, og glir rett over i Tøff i pyjamas. Denne versjonen fikk en laang Lars Lillo solo midt i (før ”men men men”). Back on track! Deretter Naken mann som jo er en vinner og bør med på alle konserter! Så var det hitparade, med først Glemte minner (ble ikke spilt på NW), og så Smak av honning (introdusert som ”protestsangen vår”, og kveldens første allsangrespons fra publikum). På dette tidspunktet bryter den lave kveldssolen gjennom og sprer sitt gull ut over oss (eller var det kanskje nettopp honning?).

Videre: Finnes det en Kvinne og Nitten åttifire. Finnes det en kvinne var et gledelig innslag i settlisten, men denne gangen ble den litt slapp og snill, muligens gikk den litt for sakte. Syns den fungerer best med litt rå trøkk i vokalen (og med litt mer trøkk på trommene). Overgangen til neste sang ble gjort slik vi kjenner den fra Mere, så jeg ventet på Beibi… men det ble altså Nitten Åttifire. Etter denne låta kom Beckstrøm på at han hadde glemt å introdusere og tilegne Finnes det en kvinne til én blant publikum, en dame fra Nesodden som var der på utdrikningslag (godt i gang i så måte). Det ble heller introduksjonen til Stum (passet kanskje ikke tekstmessig, men pytt). Lars Lillo spilte denne med en synthlyd som gjorde den litt annerledes enn studioversjonen.

Deretter kom Pingvinfilmen (”fra den plata som har solgt minst”). Her fikk vi en passasje med kun trommer og bass og klapping i takt fra publikum, og et mellomspill der Lillo og Lundevall spilte riff sammen. OK versjon. Tipper at denne låta er morsom å spille, men egentlig syns jeg den kan byttes ut nå (har vært fast innslag lenge), det er mange andre minst like bra å ta av.

Neste låt ut er Hjernen er alene. Må jo komme. Her tror jeg vanligvis den mannlige delen av publikum er mest med, mens det ble skravling blant jenteandelen. Helt til allsang-delen der publikum svarer. For øvrig oppfordret til å overgå Bon Jovi som spilte samtidig nedi høgget (Ullevål Stadion). Så får vi et mellomspill der vi ikke helt kjenner igjen noe og ikke vet hva som kommer (det liker jeg). Før Ludde stiller seg opp på scenekanten, løfter gitaren og drar i gang de fete riffene til Kokken Tor. Denne låta spiller dL for tiden bedre enn på lenge, like bra som på NW. Eneste skår i gleden her var at Rune vel bommet på timingen på det første slaget (urgh), men det er fort glemt. Her var det øs pøs, fete gitarer, og lange soloer. Kult! (Lars avbrøt forresten låta etter å ha dratt til med ”Tor sa” i stedet for ”Jeg sa” mot slutten. Det ødelegger jo litt av poenget , så dermed tok de den delen om igjen, uten at det egentlig ødela så mye…

Som siste låt før pause, drar den helt klart opp stemningen, og etterlater publikum sultne på mer. Bra at dette følges opp med flere kjappe låter, henholdsvis Flink med Ingrid Olava, og selvsagt Neste Sommer som alle rundt meg har ventet på. Dermed allsang og en fin slutt på konserten.

Personlig syns jeg det var en typisk ”ok” konsert. Litt nedtur etter Norwegian Wood, som jo var knallbra. Jeg velger å skylde på den tilbakelente stemningen blant et litt vått og kaldt publikum, og at dette nok ikke inspirerer til de verste sprellene på scenen. Kveldens skuffelse var den litt for snille versjonen av Finnes det en kvinne. Oppturene for en gammel ringrev ligger i nye detaljer og generelt i avvik fra studioversjonene. Liker også veldig godt de instrumentale intermessoene og (nye) overganger mellom låtene. Ellers kunne jeg godt tenkte meg litt mer småprat fra gutta, Ludde kan jo f.eks godt si noe også...

PS Her er Scene Grefesnkollens egen fotoreportasje fra festivalen. Lars Lillo i el-bil...