... og som utlovet, her kommer et lite referat fra meg:
Nationaltheaterets storstue var mer eller mindre fullsatt så vidt jeg kunne se, i hvert fall på gulvet. Publikum bestod av en god blanding av forventningsfulle barn og voksne i alle aldre. Scenen var for øvrig innredet med sofa og stålampe, piano og flygel. Konserten åpner med en rolig versjon av
Vår. Vi får vite at det stort sett blir dyresanger i dag, mens barna syns det er morsomt at Lars hele tiden må ut å hente en ny gitar. Hvorfor skal han ha så mange?
Mors lille Ole følger, med et deilig gitarakkomp til. Dyr: Bjørn. Neste sangs dyr: mennesket – nemlig Lars selv, i en sang fra veldig lenge siden;
Tøff i pyjamas. Begeistrede tilrop fra salen når åpningsriffet kommer, og ”Tøffetøffetøff” slår an blant de små. Kul og fengende versjon. Vi får også vite at han fant førsteutkastet til teksten her forleden, og der lød teksten på slutten ”her kommer en som ikke vet hvem han er”.
Deretter følger en melodi av Mozart,
Kom mai du skjønne, milde, og publikum lalalala’er med på refrenget. Lars kan ikke dy seg for å fortelle at han jo er ganske fornøyd med å stå her på Hovedscenen og ha Hovedrollen, og spille både Ibsen og Bjørnson. Disse er nemlig tekstforfattere på de to neste sangene,
Vi vandrer med freidig mot og
Løft ditt hode. Samme tema, ”ut på, tur aldri sur”, selv om sistnevnte Bjørnson-tekst er litt vanskelig å forstå. Vi får ”Egil Monn-Iversen-trompet” (bababa), som han kaller det, og
Løft ditt hode spilles for øvrig på flygel. Han gir også (heldigvis) litt opplæring i klapping (ikke på 1’ern og 3’ern, men 2’ern og 4’ern, ikke sant…).
Tilbake til gitar. Låt nummer syv blir kveldens første fuglesang,
Alle fugler. Her blir vi gjort oppmerksom på et par ting i forbindelse med teksten. For det første, en gammel misforståelse – noe han selv innrømmer å har bidratt til på platen sin – det heter ikke ”alle fugler små de er, kommer nå tilbake”, slik de fleste synger. Det heter nemlig ”…
kommet tilbake”. Og det henger sammen med misforståelse nummer to: alle fugler er ikke små. Det dreier seg om kommaets plassering: Det skal være ”alle fugler små, de er kommet nå tilbake”. Skjønner? Dette får meg til å tenke på teksten på mitt russekort fra gamle dager (fant ikke på noe annet): ”Alle fugler små de er, men ikke ørner og sånn”. Sangen forteller altså at alle de små fuglene nå er kommet tilbake, og
ikke at alle fugler er små… Så da er vel det oppklart. Tror for øvrig denne norskleksjonen var litt over de fleste barnas nivå…
Neste sang er også en fuglesang,
Jeg gikk en tur på stien. Et av mine favoritter fra
Sangfugl-skiva. Her blir det kanon-sang, fordelt mellom gutter og jenter. Det var jo selvsagt veldig moro. Flere fuglesanger:
Lille måltrost – en sang Lars forteller var den første han sang her på Nationaltheateret, under Prøysen-forestillingene for ni år siden.
Deretter følger flere dyr,
Helene harefrøken, og så
Den prektigkledde sommerfugl. Sistnevnte spilles på piano, og her begynner Lars med noe rare greier. Drar opp en rull gaffateip og teiper inni pianoet! I alle dager. Han forklarer at strengene inni pianoet må få litt sommerfugllyd, og til det trengs teip. Ut triller dempede sommerfugllyder, nesten som en harpe… ble ganske fint! Tilbake til en av de mange gitarene, og litt mer rocking – vi får
Jeg vil ha en liten hund – voff voff og litt skumle lydeffekter fra gitarkasse og mikrofon slo an.
Låt nummer tretten, ”Hadet, dinosaurus”, er skrevet av en som var veldig ekspert på dinosauruser, i hvert fall for et år siden, får vi høre. Tekstforfatter satt i salen ved siden av oss, sammen med mamma og flere søsken. Denne morsomme låten der Lars har satt melodi til sønnens dikt, fikk vi jo urpremiere på i Frognerbadet på Norwegian Wood i fjor, og nå altså også på National. Ikke verst for en liten pjokk…
Så bærer det over til flygelet igjen –
Flink følger. Datteren min på ti er helt med, denne har hun spilt en million ganger. Og kveldens høydepunkt blir kommentarene fra Sofie når hun helt korrekt påpeker at han sang feil! Det er jo ikke ”søren meg flink”, men ”f… meg”! Hun tenker seg litt om og legger til ”… det er vel fordi han ikke vil lære alle de små barna å banne. Men dessverre er det nok alt for sent!”
hehehe
Nå får salen lov til å ønske seg låter, og da ropes det på
Lillebror – et godt valg, syns Lars. Etter denne roper en jentegjeng oppi hjørnet på
Bolla pinnsvin. Etter hvert har det vel begynt å tynnes noe i salen, det begynner å bli lenge for de aller minste. Ikke lett å beregne dette publikummet, men syns konserten blir akkurat passe lang når han ca klokken halv åtte avslutter med
Neste sommer. For øvrig blir punktum satt med ”sjokolademelk” i stedet for ”vin”.
Kanskje litt vanskelig å skape den helt intime stemningen på denne scnenen, men det var en veldig hyggelig konsert, passe lang (1,5t) publikum tatt i betraktning, bra låtliste, og blide og fornøyde barn (mine selvsagt i Hjernen er alene t-skjorter). Og for Sofie ble kvelden kronet med en hilsen fra Lars i gitarboka hun hadde tatt med…
Skrevet: 04 Mai 2010, 20:23