Hvorfor deLillos?

Det er mulig dere gutta har vært gjennom dette før. Men jeg drister meg likevel til å spørre, siden jeg er nysgjerrig. Hvorfor og hvordan begynte du å høre på deLillos? Hva var det som gjorde at interessen ble vekket, og du ble "hekta"? Og når var dette?

Jeg må tilbake til 1989 da jeg gikk i 9. klasse på ungdomsskolen. Broren min som er to år yngre skulle skrive oppgave i musikk og valgte, litt tilfeldig, deLillos. Han var på besøk hos plateselskapet og fikk de tre første albumene samt endel annet stoff med seg hjem. Jeg leste på coveret til Hjerenen er alene-albumet. Teksten som først fanget min oppmerksomhet var "Mine peanøtter er ikke gode". Jeg var på den tiden en typisk fjortis som digget A-ha, Drama og Creation, og at noen kunne synge på norsk, om alt og ingenting, gjorde meg nysgjerrig. Er det mulig, liksom. "Far han raker løv og heter Per" og " se mannen han er skallet, he he he"??? Jeg måtte sette på platen (vinyl, selvsagt) og hørte den fra start til slutt og smilte og lo og hadde en kjempeopplevelse både pga tekster, melodier, arrangementer og selvfølgelig den særegne stemmen til Lars Lillo-Stenverg.

Så hørte jeg på de andre to. Like fascinert. I ettertid har jeg hørt L-S uttale at han liker ideen om at man egentlig kan synge om hva som helst. Og det var vel nettop det som fanget meg den gangen. Det var deilig og befriende med tekster på norsk, og at ikke alt handlet om hjerte og smerte. Etter dette er det blitt mange konserter, plater og bra musikkopplevelser i over 20 år.

Jeg fant deLillos ved CD-spilleren hjemme. Det var søsteren min som hadde kjøpt "Gamle sanger om igjen". Jeg gikk vel i 10. klasse, og dette var da rundt 2001. Fikk veldig sansen for de første sangene på plata (suser, beibi og tøff i pyjamas). Var vel oftest de som gikk på repeat. Hadde fått gitar til konfirmasjonen året før og prøvde meg litt frem da. Slet skikkelig med å plukke disse sangene. Spilte av sangene samtidig som jeg prøvde å finne tonene og riffene som ble spilt, på gitar. Hadde så lyst til å klare det, men fikk det ikke til. Etter litt klimpring og om og men, ble det til slutt "Balladen om Kåre og Nelly" som ble den første sangen jeg klarte å spille. Var skikkelig stolt, og likte veldig godt akkordene på denne. Etter en stund gikk det opp for meg at suser, beibi og tøff i pyjamas er spilt inn med en annen stemming enn den som tuneren ga meg. Dette løste alle problemene og jeg klarte å løsrive meg fra lytte-plukke-teknikken min. Tror jeg oppdaget deLillos da som en kombinasjon av det å lære seg gitarspilling.

To år etter dro jeg med moren min på konsert på Folken i Stavanger, i forbindelse med Midt i begynnelsen-turneen. Jeg skulle på min første deLillos-konsert. Var da enda ikke 18 år, og trengte en verge for å komme meg inn. Det snødde fryktelig mye den kvelden, så det var bare så vidt vi kom oss til Stavanger fra Flekkefjord. Det var en flott opplevelse! Husker hvordan gulvet på Folken gynget i takt med "Nå lever den av seg selv", i det publikum hoppet av iver. Konserten står nok den dag i dag som en av de beste deLillos-konsertene jeg har vært på.

Takk til mor og søster for muligheten til å bli kjent med deLillos-musikken

Dette har vært tatt opp før i en annen "forsvunnet" tråd. Jeg har jo hengt med lenge. Fikk låne "Suser Avgårde" i 1988 (var 18 år da) av en kamerat her inne på forumet. Omtrent på den tida det var OL i Seoul.
Jeg lånte HJernen er alene på kassett av en kamerat to år senerre og det var da nerdehelvetet begynte .Lånte Hjernen er alene på kassett av en jeg delte leilighet med i Molde. Hjernen er Alene var ganske kommersiell på den tida og jeg husker noen tenåringer hørte på den på walkman(!) bak i bussen og kommenterte :" kuuult", ..."tøft....!"....Mine peanøtter ække gode" hørte de på!
2 uker etter at jeg lånte CD dro jeg på konsert i Kristiansund (Cabaretloftet i Storgata 2.etg) i november-90.

Tekstene var interressante, men det var vel først og fremst kvaliteten på det musikalske, samspillet, "punch"-en, intensiteten, dynamikken, og utstrålingen til Lillo-Stenberg, Paasche og Beckstrøm som fenget meg. "Attitude" er vel et stikkord her! deLillos hadde noe å fortelle og publikum jeg fikk følelesen av at de mente det de fremførte!

For min del startet det hele veldig tidlig - som 4-5 åring satt jeg mye på rommet til de eldre søskene mine (født 72 og 75) der FVDMMS og SA gikk jevnt og trutt, så allerede før jeg begynte på skolen kunne jeg flere deLillos låter på rams. Men det tok lang tid etter dette før den store interessen banka på.

KAST ALLE PAPIRENE...
Året jeg begynte på videregående kom KAP ut, og det var da den store interessen startet, og når så MIB kom ut i den tiden jeg begynte å gå på konserter var det gjort. Før dette hadde jeg de fleste albumene, men det var ikke før 2000/2001 det satt skikkelig. Årene etter ble det mange konserter, kjøp av alskens LP'er, promoer - alt jeg kom over, så en viss samlemani skulle vise seg å snike seg innpå etterhvert.

Mot slutten av videregående (2003?) begynte jeg å bli veldig aktiv på forumet her, og det som er spesielt hyggelig er at de jeg delte interessen med den gangen - er de samme som jeg nå møter på konserter gang på gang, og diskuterer med her inne!

FORUMET OPPSTÅR
Forumets første store samling var i Frognerparken under 20 års-jubileumet på Norwegian Wood, der forumgjengen klarte å være på P1, P3, P4, Dagbladet, Nrk.no, Lydverket, TVNorge.. Mye av oppmerksomheten var nok fordi tre av oss (Dag, Trond og meg) hadde på oss pysjamaser, og ikke minst hadde med oss kaken fra coveret (Festen er ikke over..). Kaken derimot fikk vi ikke overlevert til gutta, da det viste seg at deLillos hadde samme tanker og hadde kjøpt inn masse kaker som skulle deles ut til publikum - der vår kake også endte sin siste jafs. Nok mimring og tilbake til topic her...

Men i 2006/7 ble det litt for mye av det gode, begynte å studere, og ble mindre aktiv på forumet. Spesielt etter runden med Alarmprisen i 2006, som var utrolig artig, men man blir litt lei når alle tror at deLillos er det eneste du hører på. Albumene som så fulgte, Suser Videre og Huskeglemme, nådde heller ikke noen større høyder. Siden jeg aldri fikk oppleve den første besetningen var det derfor artig med en tur innom deLillos'85, men også svært fornøyd når Lundevall kom tilbake.

OG NÅ...
Operaen skal det vanskelig la seg overgå. Så de tre konsertene før jul som ikke kan beskrives som annet enn magisk. TÅVG viser at det fortsatt kommer ny og spennende musikk, og at deLillos kan overraske gang på gang. Vil også her trekke frem Håkon Marius Pettersen som et spennende tilskudd på denne utvigelsen.

Totalt har jeg rundet 60 konserter (inkl. Beckstrøm og LLS) - og platesamlingen begynner å fylle flere og flere skap. deLillos er de største i norsk musikkhistorie. Lars Lillo Stenberg vil bli husket som vår tids Prøysen. Uten dere på forumet hadde det ikke vært mulig å beholde denne interessen på samme måten.

Nå er det bare å glede seg til nye konserter, nye låter, nye minner.

Vi sees foran ved scenen, litt til venstre for midten!