I går kveld fikk jeg endelig mulighet til å nyte Rockefellerfilmen. Det første som slo meg var meget god lyd. Riktignok ikke annet enn DD 2.0, men det var etter mine ører svært god lyd. Det neste jeg observerer er hva Lars Lillo fortalte meg, at bilde og lyd ikke var ordentlig synkronisert. Leit, for dette var visst mye bedre da bandet så filmen hos Warner før release.
Tror uansett alle her inne svelger noe slikt om alternativet var at filmen ble droppet!
Den tredje tanken min er at filmen var overraskende godt sammenklippet. Det var tross alt bare to kameraer som filmet, men siden alle tre konsertene er filmet fra hver sin vinkel, hadde klipperne 6 synsvinkler å velge mellom. Dermed ser det ut som en skikkelig storproduksjon med mange kameraer allikevel. Tøft!
Jeg nevnte lyden. Foruten god lyd, har de heldigvis fjernet mye irriterende publikumslyd uten at konsertfølelsen ble borte. Vi som lenge har kost oss med live-cd'er har vel irritert oss over lamme tilrop som: "Ta a ræi dressjakka, Beckstrøm" og liknende. Slikt er helt borte. Deilig! Jeg tror nesten jeg vil lage meg en lyd-cd av filmlyden. Da får du ei skikkelig god redigert live-plate som supplement til det vi har fra før.
Tusen takk til dem som avgjorde at konsertfilmen ble realisert!