Lørdagens CD her også, #1043 i rekken
Tenkte lire av meg en real anmeldelse litt etterhvert, men har bare noen tanker jeg må få ut først, som jeg synes LLS fortjener honnør for, og de handler om tekstene.
Jeg skal ikke begynne å sammenligne album, men må si at jeg gikk inn i en liten deLillosdepresjon etter Suser Videre. Musikken virket litt påtatt, og tekstene traff meg ikke (med et par-tre hederlige unntak, vel og merke!) - jeg følte plutselig at den geniale naiviteten, enkelheten og doble bunnen i tekstene til Lars Lillo, som jeg hadde skrytt opp i skyene i herrans år, den så jeg plutselig rett igjennom - og det jeg så var lettvint. Jeg begynte å lure på om det var slik at jeg var blitt lurt i alle år, har jeg bare trodd at det er genialt?
Forrige plate står fjellstøtt, både tekster og musikk, og siden jeg skal begrense meg til å skrive om tekstene på Trist å være glad nå, så må jeg slå fast her er det mange som rett og slett treffer meg på godt gammelt vis. Det er så godt!
For å nevne noen tekster som skiller seg ut for meg:
#1 Alt du vil - kanskje litt av samme budskap som kjør sakte-sangen på Suser Videre, men dette er andre boller! En flott flott tekst!
#5 Novembernatt - rå tristhet, (som i tillegg står råbra til melodien) - herlig!
#6 Det ene livet - jeg ler rått, dette syns jeg er stor poesi om det som ikke kan kjøpes for penger! (nei, du er bare en, du kan ikke være to - du må ta støvlene av for å bruke sko)
#8 Lars Lillos drikkevise - musikalsk sett et lavpunkt, men teksten liker jeg faktisk godt - kjenner meg godt igjen, den treffer meg i sin enkelhet.
#9 La meg forgylle hver dag i ditt liv - dette er faktisk ganske interessant!
#10 Trist å være glad- imponerende.
Ekstranummeret er som tatt ut av The Freak-albumet til LLS, og er vel skrevet på samme tid også!
Det beste er at ikke én av låtene jeg ikke har nevnt gir meg den klamme følelsen fra SV - det er så godt!