Tack för den länken!
Kul intervju med såna specifika detaljfrågor också:
Plukk ut tre album du har hørt veldig mye på det siste året.– Sånt har begynt å bli tilfeldig i forhold til hva som ligger og slenger i bilen. I høst kjørte jeg mye opp og ned til Skien med musikalen jeg var med i, og i bilen hører jeg fremdeles på CDer. Det er litt koselig å nevne en jente fra London som vi tilfeldigvis hørte i en kjempeliten klubb i Edinburgh for et halvannet år siden. Andrine og jeg ble veldig begeistret for henne og kjøpte en CD av henne etterpå. Hun kaller prosjektet sitt Me for Queen, og denne plata heter «Loose End». Fine låter og tekster jeg har blitt glad i som hun fremfører veldig fint, litt britisk No.4.
– Så er det jo gamle Neil, den siste «Colorado» med Crazy Horse har jeg også hørt mye på. Det er bare sånn at jeg hører masse på alle platene hans, jeg er litt usikker på hvor bra jeg synes denne er, men den har sin egen ting. Platene hans har liksom alltid personlighet, og det synes jeg er viktig.
- Så er det denne rare og imponerende plata med Ole Paus og Motorpsycho-gjengen. Den er faktisk helt fantastisk som en oppfinnelse. Det vil si det var det jeg tenkte først, at de var en «oppfinnelse». Dette at Ole Paus plutselig høres ut som Grateful Dead, eller «Thick as a brick» med Jethro Tull. Det er ganske sprøtt. Men nå har jeg hørt så mye på den at jeg ikke lenger tenker på Bent Sæthers hang til referanser. Disse låtene er først og fremst seg selv og det er faktisk en ny Paus-skive.
...men jeg har sovet så lite jeg at jeg har levd ekstra lenge i våken tilstand...