Da har jeg hørt på "Yoko", tittelsporet på den nye ti-tommeren. Riktignok på Spotify, for pakke med "Yoko" og Magne Furuholmens juleplate når neppe frem til meg før sent i neste uke. Hurra for Big Dipper som ordner autografer og alt!
Så hva med låten?
Vakkert! De to første anslagene setter meg straks i "Blackbird"-stemning. Rolig sang med trist tekst.
Morsomt med pumpeorgel(?) og vakker gitarmusikk.
Sangen avsluttes også med et lite lån fra "Blackbird". Smakfullt og riktig.
Dette er en låt som du ønsker å høre akustisk med et lyttende publikum som sitter. Ikke et øldrikkende og skrålende publikum med ryggen mot scenen.
Terningkast 6 for "Yoko". (For all del sangen, ikke personen...)