Dato/klokkeslett: 17 Nov 2019, 04:47


230 gamle sanger om igjen - Morgenbladet

Her kan man diskutere alt som har med deLillos å gjøre.

Moderator: thomasrino

  • Forfatter
  • Melding
Avlogget

Kjelli

  • Innlegg: 78
  • Registrert: 04 Mai 2015, 09:09

230 gamle sanger om igjen - Morgenbladet

Innlegg23 Okt 2015, 10:15

http://morgenbladet.no/kultur/2015/10/230-gamle-sanger-om-igjen

Muligens at det er bak betalingsmur så:

DeLillos fyller 30 i år. Det går ikke upåaktet hen. I samarbeid med Yngve Knausgård, og med innspill fra Lars Beckstrøm, står Lars Lillo-Stenberg bak boken Glemte minner: Historien om 230 deLillos-sanger, som er deLillos’ historie fortalt gjennom låtene. Og det er ikke nok, for samtidig lanserer bandet en bunke doble og et firedobbelt album på vinyl, med titlene Før, Etter, Inn i mellom og Utenom: samleplater og tidligere uutgitt materiale. På toppen av det hele skal bandet spille alt de har laget live på Popsenterets Riksscene under en konsertserie i november.

– Så det var de første 30 årene som musiker, Lars Lillo-Stenberg. Hvordan endte du der, skjebne eller tilfeldighet?

– Vel, jeg har alltid hatt veldig sterke musikkopplevelser, og sett for meg musikalske landskaper helt fra jeg var liten – tre år gammel, tenker jeg. Så det peker vel mot en slags skjebne. Men jeg likte også klassisk, kunne høre mye på det. Så de eldre brødrene mine var nok sentrale for at det skulle bli pop og rock.



I stemning. Det er låtene det først og fremst handler om i den nye boken. Der forteller Lillo-Stenberg utførlig om valgene man tar som komponist, låtskriver og musiker: utvalg av sanger, valg av studio. Produsent. Tekniker.

– Hvor mye handler det om å løse ett problem om gangen, og hvor mye strategi er det i dette – i retning av Den Store Ideen, å få til Akkurat Den Platen?

– Jeg har vært litt inkonsekvent der. Jeg har noen ganger hatt én stor idé, andre ganger har jeg tvilt på om jeg egentlig har hatt noen stor idé med en utgivelse. Uansett: Ofte kan man tenke at låtene man har drevet med det siste halvåret, har noe til felles, kanskje nettopp det at de er laget i samme periode. Det gir meg en stemning. Så har jeg kanskje ti låter fra de siste par årene som godt kunne vært vurdert, men de gir meg kanskje ikke den samme stemningen. Så skal man sette seg ned og se om disse låtene fra det siste halvåret har en påstand i seg, kanskje noe felles. Og om de kan behandles eller angripes på omtrent samme måte.



Viljen. Hva ender det med, hva er en deLillos-plate? Lillo-Stenberg har ikke alltid hatt full kontroll på det:

– Nei, det har jo alltid vært Lars Beckstrøm som har tenkt mest at «Ja, ja, vi får vel se hva det blir til», mens jeg har svart «Nei!!» Vi må jo vite hvilken retning vi skal gå i, vi må ha en idé som inspirerer oss, noe som forteller hvorfor verden trenger en ny deLillos-plate, vi må ha en vilje til viktighet! Så ender det jo stort sett mer i Beckstrøms retning.



Neil Young. Det er ikke akkurat noen hemmelighet at det har handlet mye om Neil Young når Lars Lillo-Stenberg ikke har drevet med egen musikk, ikke minst gjennom Lillo-Stenbergs hjertebarn Young Neils. Kanadieren får sin del av Lillo-Stenberg og Yngve Knausgårds oppmerksomhet også i boken.

– Hva tenker du om Neil Youngs etos, som at han etter megasuksessen med albumet Harvest og singelen «Heart of Gold», sa at han synes det var uinteressant midt i allfarveien og derfor satte kursen for grøftene?

– Jo da, det har absolutt betydd noe for meg, uten at jeg kan smykke meg med å ha tatt alle de skrittene ut i grøftene. Men faktisk har vi alltid hatt en følelse av at vi ikke helt vet om vi er på veien eller om vi er utenfor strekene! Kanskje vi allerede er i grøfta, ikke sant? Men. Jeg har vært imponert over Neil Youngs holdning til studio, alltid å spille gitar live, synge live. Jeg var selv kjempestolt da vi spilte de to gitarene i kompet på «Kokken Tor» og jeg gikk rett over på soloen istedenfor å legge den på senere. Ellers sier jo Young at studioet er en dokumentasjon snarere enn et sted hvor du tar frem paletten og flikker og flikker. Selv har jeg jo altså gjort det mer, altså flikket. Men hvis jeg må velge, tror jeg nok det fineste er at ting bare oppstår, kanskje ikke så «riktig», men med en annen type entusiasme.



Den ene sangen. Som med Neil Young og «Heart of Gold» har også deLillos en låt som fikk dem over i en annen kategori, som et av rockens «fire store» band og virkelig folkekjært, nemlig «Neste sommer». Hva slags forhold har Lillo-Stenberg til sin superhit?

– Hm. Det tok tid for Neil Young å få et naturlig forhold til «Heart of Gold», og det tok tid for deLillos å få et naturlig forhold til «Neste sommer». Men jeg ser at Neil faktisk spiller «Heart of Gold» ganske hyppig. Kanskje han spiller den innimellom masse sært materiale for at publikum skal få noe … eller kanskje han er glad i låten tross alt? Jeg vet ikke. DeLillos har vel endt opp med et forhold til «Neste sommer» hvor vi er stolte og glade over at låten oppsto, men også innser at den skapte frustrasjoner i perioder. «Heart of Gold» var egentlig bare en hale på et annet prosjekt for Neil Young og «Neste sommer» var også et overskuddsfenomen. Videre så sier jo Neil Young at han bare kunne fortsatt å lage slike plater, men det er ikke jeg så sikker på.

– Nei?

– Nei, ut fra egen erfaring vet jeg jo at du ikke lager en ny «Neste sommer» så lett. Det er den ene sangen som er sånn. Blant annet ved hvordan melodien er så uforutsigbar i måten den går fra vers til refreng.

Publikumsfrieri. Det er mange historier om presset på band om å lage hiter. Ble det en tvangstrøye for deLillos også?

– Altså, radioen har alltid vært en stor del av musikkbransjen. Og på 1980-tallet kunne programledere i radio spille omtrent hva de ville i kanalene sine, og de gjorde de. Av og til fikk nesten hele platen radiotid. Vi fikk spilt alt mulig og følte oss som et albumband og var stolte av det! Men etter 1990 ble det annerledes. Programmene fikk musikkformatering. Bare én eller et par låter fra hvert album var aktuelle for spilling. Og dermed økte behovet for radiovennlige låter. Som «Neste sommer».

– Dere har jo flere andre hiter også. Så «Neste sommer» har vel ikke vært avgjørende for karrieren.

– Nei, og det har jeg ikke følt heller. Unntatt i en tomåneders periode en gang hvor vi ikke spilte låten på turne. Da fikk vi merke publikums vrede. Og forresten må jeg innrømme at det var flere av de store hitene våre vi utelot. Da fikk vi merke at vi værsågod hadde å oppføre oss ordentlig. Det ble mye protester og generelt dårlig stemning. Så vi… ja, vi ga vel egentlig etter. Og det var også litt deilig, det oppstår en spesiell energi når både band og publikum er fornøyd.



Kjent og kjært. Lillo-Stenberg er glad for ikke å ha vært avhengig av hiter til enhver tid:

– Vi har det utrolig moro i årevis. Vi har stått på Nationaltheatret med fokus på de merkeligste tekster, hvor hitrekken vår overhodet ikke var premisset for forestillingen. Så er det generelt kjempedeilig å spille i band. Vi opplever faktisk at det låter bedre live enn noen­sinne. Vi kan selvsagt ha begynt å bli senile. Men jeg tror ikke det, for konsertopplevelsen er så sterk nå. Rart å si, men slik føles det. Så vi har ingenting å være lei oss for. Men tilbake til dette at vi ga oss litt på låtvalget og begynte å spille de store låtene for et stort publikum igjen, og energien mellom band og publikum kom tilbake… Jeg har en annen vri på dette: På flybussen mellom Trondheim og Værnes satt jeg og snakket med Hellbillies en gang, og kom med et hjertesukk om festivaler: Du har tre kvarter og du må vinne publikum, og du må kjøre de kjente låtene og du må masse. Uff uff! Da sier Arne Moslåtten: «Ja-ja, du skal være glad for å ha lagd noen låter folk kjenner, da».

– Hmm.

– Ja. Da følte jeg meg litt som en bortskjemt drittunge. Så det tenker jeg på: En skal være fornøyd og stolt over det å spille og se på folk at låtene virker på dem. Og det har en rekyleffekt tilbake på oss også. Altså: Jeg synes fortsatt ristet brød med geitost er utrolig godt. Selv om jeg har spist det hele mitt liv.
Avlogget

Smilefjes

  • Innlegg: 119
  • Registrert: 18 Okt 2010, 22:34
  • Bosted: Oslo

Re: 230 gamle sanger om igjen - Morgenbladet

Innlegg23 Okt 2015, 15:26

Herlig! Tusen takk for deling!

Kjøpte boken selv i går og gleder meg til å sette meg ned og kose meg med den i helgen! :)

Gå til Generelt om deLillos

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron