Dato/klokkeslett: 28 Mar 2024, 11:47


Lars snakker om Joachim!

Her kan man diskutere alt som har med deLillos å gjøre.

Moderatorer: arne, kristian, thomasrino

  • Forfatter
  • Melding
Avlogget
Brukerens avatar

Ludde

  • Innlegg: 101
  • Registrert: 03 Feb 2009, 21:46

Lars snakker om Joachim!

Innlegg16 Sep 2014, 11:15

Her er hele teksten til foredraget Lars holdt på Universitetsbiblioteket i anledning Joachim Nielsens 50-årsmarkering:

HVORFOR JEG VAR MISUNNELIG PÅ JOACHIM
Da jeg var ca 16-17 år, så var jeg mye sammen med mine venner Kai og Stephan, de bodde på Bøler, et sammensatt miljø av folk bodde der. Bl.a. masse kunstnerbarn bodde der, Kai og Stephan var to av disse kunstnerbarna og Brødrene Nielsen var to til i området. Så jeg tror opptil flere ganger var jeg på fest hos disse brødrene på Ulsrud, i en annen etasje i en tomannsbolig tror jeg det var, altså ikke en blokkleilighet. Som vanlig endte jeg alltid opp med å spille gitar, også på Ulsrud.
På disse festene var det en annen kar som også ville bruke gitaren, han het også Lars, og han sang låtene til den yngste vertskapbroren Joachim som satt ved siden av og drakk Øl. Jeg mener å huske at denne Joachim satt og smilte litt i lotus stilling på gulvet. Altså mye mykere i muskulaturen enn jeg noensinne har vært. Smilet var litt fornøyd, men virket også litt brydd over at kompisen ville synge disse låtene. Jeg husker ikke helt hva jeg mente om låtene da, kanskje jeg ikke fikk helt tak i melodiene, og kanskje var jeg sikkert altfor ivrig etter å få gitaren tilbake.
Da vi var ca 18-19 traff jeg på Joachim i forbindelse med at vi på fredager møtte opp på Victoria kino for å se spesielle filmer. Det var en slags filmklubb der, jeg ble ikke godt kjent med Joachim, men jeg husker bare at han en formiddag drakk to øl før jeg rakk å drikke en, og når han gikk på do snakket jentene bekymret om at han burde drikke mindre.
Det var også denne Lars, ja, Lars Lothe var navnet, som samlet opp mot to hundre mennesker i en svær ring på egertorget og var oslos første punkevise sanger med bl a Sonjas strømper, det var tøft, men folk ble også i godt humør av tekstene.
Gitarspillet var preget av masse dudududududududu nedslag i god hissig punke ånd. Kan høre for meg at han sang denne: "Nederlag...." Aggresjon med et smil. Men Lothe var likevel en mer alvorlig karakter enn opphavsmannens tvetydige blanding av spøkefull brisen sjømanns sjarm og rock and roll, dvs Joakim var for meg da og alltid siden en tidløs person. Han trengte ingen hårsveis.
Jeg har senere lest meg til i "GUTTA" boka at Joachim også sto der på egertorget,
Men jeg husker bare Lars Lothe alene. Joachim, kan jo ha vært opptatt med øllen sin et sted den dagen jeg gikk forbi.
År senere fikk Kai meg med på Renegat for å se ham spille med Valentinerne under navnet Jokke. det var ikke så god lyd, jeg klarte ikke å oppfatte tekstene så godt, Kai var litt for henrykt og jeg var kanskje litt uoppmerksom igjen fordi jeg selv hadde denne drømmen om å få spillejobber. Et snev av misunnelse må jeg ha kjent på. Og det passer jo til tittelen på snakkingen min her i dag.
Årene som kom gikk jeg egentlig inn i meg og mitt, og selv om jeg skaffet meg den første skiva i 86, så var det først året etter med singelen "Sola Skinner" at jeg ble ordentlig begeistret. Bitten og Ida Lind synes jeg gjorde det så perfekt med jentekor. Og jeg fikk melodien på hjernen, og setningen " Og jeg var full av dritt,
og du var drita full
og det var kjærlighet ved første..."
ble jeg veldig sjarmert av.
At "Dritt" ble et SÅ romantisk ord imponerte meg.
Siden da har jeg hørt på platene med respekt,
Jeg har blitt spurt om å snakke om låtene til jokke, hvordan jeg tenker på ham som låtskriver?
ja, jeg kan jo bare si det først som sist. Joachim var en utrolig talentfull låtskriver. Utrolig god sanger og musiker.
Det er nesten så jeg ikke forstår hvordan han fikk tid til alt det vi tenker han drev mest med, nemlig å innta berusende midler, for utenom nettopp et såpass krevende liv, så lagde han bortimot hundre låter og spilte dem inn, og det må jo ha tatt litt tid.
Sitte å lage disse sangene, skrive tekstene, få tekst og melodi til å passe med hverandre, øving med bandet, arrangering, justere frem og tilbake. Innspilling. Det er en disiplin som krever innsats.
Men, jeg merker jo at dette er noe jeg ikke har tenkt særlig ofte på. Når det gjelder Joachim. Jeg lurer på om jeg må innrømme at jeg intuitivt har tenkt at det ikke kostet ham så mye tid å lage en sang. jeg har nok tenkt at en jokke låt høres nesten alltid ut som den bare kan være akkurat slik.
At den kom til verden rett ut, ferdig.
At tekst, melodi og komp kom samtidig. For eksempel synkopene i kompet er der fordi låta bare er sånn. Det er ikke slik at man tenker over hvordan ting er løst. Fordi det er bare opplagt at ting er som de er.
Ja, det er jo den gamle ideèn om at de beste får det til å virke enkelt.
Snakke om Jokke, snakke om Joachim.
Jeg overrasket meg selv med å takke ja, selv om jeg tenkte at det finnes sikkert riktigere mennesker, med bedre forutsetninger enn meg til formulere et svar på dette spørsmålet. Vi ble jo satt opp mot hverandre som kontraster, representanter for to motpoler hentet fra to helt forskjellige samfunnsklasser og bydeler i Norges hovedstad.
Tja, forskjellig, jo vi snakket forskjellig, absolutt, men mye var likt også. Vi hadde begge foreldre som f.eks jobbet i teateret, og med Joachims kunstnerpappa så var hans foreldre vel så bevandret i et kulturelt intelektuelt miljø som mine, skulle jeg tro.
Musikken vi var inspirert av var ikke så langt fra hverandre heller og jeg og mine brødre leste også tempo.
Jeg følte det oppsto noen møtepunkter mellom oss to.
Ja, hvertfall helt konkret, som jeg allerede har nevnt, vi møttes noen ganger.
Hadde det gått riktig galt for å si det sånn, så kunne tilfeldighetene i sin tid ført oss sammen i et bandprosjekt. I såfall hadde humor vært et tydelig element det bandprosjektet, det er jeg sikker på.
Jeg føler hvertfall at jeg forstod hans humor, om han forstod min er en annen sak.
Ja, jeg likte Joakim, han virket smart og tolerant.
Jeg tror han likte meg litt også, ble med meg hjem en gang vi havnet på rangel sammen, og sov over på sofaen hos meg, spurte meg riktignok om jeg var homo da jeg tibød ham dette, men jeg tror jeg fikk overtalt ham til å ikke være bekymret for det. vi spiste frokost og dro på byen igjen. Da jeg traff en annen venn som var i dårlig humør ga jeg denne vennen faktisk en ørefik, noe som både var og er skikkelig utypisk meg å gjøre, og det var fordi han sa noe veldig formærmende til Joachim. Jeg husker dessverre ikke hva, jeg husker bare at jeg likte Joachim og ville at han skulle føle seg bra.

Jeg har i to uker nå hørt på Joachim Nielsens livsverk, det har ikke gjort meg til noen ekspert. men enda mer imponert og respektfull har jeg blitt.
Jeg hører på den første plata ALT KAN REPARERES og overraskes litt over hvor pønka disse låtene er.
Året er 1986 og det er jo A-ha og ikke Herverk som gjelder for å si det sånn.
Til og med postpunk perioden er vel sikkert forbipassert i 1986.
Men utenom noe som høres ut som bluesrock (Feig), høres ALT KAN REPARERES for det meste ut som en helhjerta nyveivplate. Men der punkebanda gikk for det kollektive skriket, om snuten og sånn. Så skriker ikke Jokke, vil heller si han synger høyrøstet om øllen sin. han liker til og med å spille gitarsoloer med klassisk bluesrocktouch. en ekte pønker så jo på gitarsolo som noe selvdiggende skvip fra hippitida, så gitarsolo var ikke så pønka. Det var ikke så pønka med all den tragikomiske selvironien heller. Det er som om det høye tempo og energien i kompet både er tøft og komisk. Fordi han foran synger om noe som virker ofte ganske håpløst. Det er et band med et kolletivt utrykk med en svært subjektiv låtskriver. Men som igjen hadde en stor kollektiv apell.
Action. Å vente på action. Det er på en måte både tøft og synge at man venter på Action. Litt sånn Magnus Ugla tøft, men også komisk.
Både på jeg-personens innholdsløse liv, men også på selve uttrykket action. Synge action mange ganger i en norsk tekst, som om action er selve livet, jeg venter på action, jeg venter på livet mitt.
Men det komiske, som altså også er kult og tøft, er også det stakkarslige, det sørgmodig, man kan jo ikke vente på action. Man må selv utføre action. Livet.
Derfor er det så deilig med den sure gitaren på den fine nedgangen mot refrenget, den treffer liksom nerven i det sørgelige selvportrettets småabsurde selvironi. (Nå har jeg forstått at dette er en kornett som faktisk May Irene spiller. Artig)
Et grep på Action, er denne Egnerske grønnsakspise sang stilen. Dere husker det sakte "kjøttspiser" verset, og det oppegående grønnsak-spise-refrenget. Verset i Action viser at ting er dødt og traurig i det ikke eksisterende tidpunktet på døgnet. hverken sent på natta eller tidlig om morgenen, refrenget viser hvordan det egentlig skulle være. Kult, levende og rocka. Og altså: Action.
På ALT KAN REPARERES er låta "Uskyldighet" kanskje et unntak fra selvironien. Den har en tekst som kunne blitt glatt sunget av et pønkeband, litt for poetisk kanskje for mange av dem, men hvertfall Helge Gaarder og Kjøtt i sine mest pønka glansdager kunne gjort denne til sin.
Uskyldighet er fødselens stygge skrik
Uskyldighet er fødselens stygge skrik
Alle går vi over vært vårt lik
Uskyldighet er fødselens stygge skrik
men dem som har det bedre enn oss lar tida gå
Uskyldighet er fødselens stygge skrik
Å-hå
Jeg må innrømme at det faktisk ikke er så lett for meg å skjønne hva Joachim mener her, men det er bra setninger. (Har nå hørt at disse var rappa fra Graham Greene)
Menneskets store talent til å ignorere alt det selv er med på som stinker, og at de som synder mest er flinke til å gå for prinsippet om at tiden leger alle sår. Noe sånt kanskje, får jeg ut av det. men denne teksten synes jeg likevel er et eksempel på hva slags tekster Joachim stort sett ikke lagde. Selv om tvedydighet kunne være tilstede også i hans konkrete skildringer.
Hopper du fra låt til låt på denne plata, høres det nesten ikke ut som det har blitt skrudd på forsterkerne en eneste gang gjennom hele innspillingen. Kanskje er det en vrengbox som tråkkes inn noen ganger på påleggsgitaren som spiller soloer og forsterker riffene.
Men det er tydelig at det som bandet har med seg fra øvingslokalet får lov å klinge insisterende på nesten alle låtende. Oppskriften på soundet er enkel, og det er meningen.
Eller, det er ikke noen mening, det er bare sånn det er.
Dette gitarsoundet stolte Joachim på gjennom hele sin karriere.
Og det kunne jeg misunne ham for.
Jeg kunne gjerne tatt en runde på alle platene, men rekker jo ikke det. Fra enern ALT KAN REPARERES, til femmern ALT KAN REPETERES, er det en mye større utvikling hos Jokke &Valentinerne enn jeg har gått rundt å tenkt.
Det blir mer og mer melodiøst, mere kontraster i det rytmiske, mere pålegg av keyboard og akustiske instrumener til alt fra mandolin til trombone. Joachim sneier stadig innom rus-temaet sitt fra de fleste romantiske og miserable vinkler. Det føles mer og mer sårt, og han avslører alle sine svakheter 100 prosent. men på FRELST plata f.eks virker det jaggu som han har bestemt seg for å ikke ha så mange JEG tekster.
Jokke og hans liv er som vanlig høyst tilstede, men det er noe langt mer enn taxien ned til stripa som beskrives, her er det DEM i Frelst, HAN i herr smith, DU i her kommer vintern, VI i jeg og bruttern som leser tempo og VI som digger kong Eddie.
Jeg nevnte melodiøst, men også fler og fler velkomponerte og overraskende akkordvendinger, nyveivbandet fra Alt kan repareres er etterhvert et band som har teken på "poppa" rock'n roll med referanser fra hele epoken. Og Joachim synger bare utrolig bra!
Hans energidemonstrasjon vokalt er formidabel og enestående.
Hør på overstemmen på "Selskapsjuk" fra III på siste stikk, " det aller minste vi kan gjøre, er å åpne våre dører".
Det er en prestasjon sammenlignbart med McCartneys Helter Skelter. Eller Lennons Twist and Shout. Og det er lyst, mye lysere enn jeg klarer.
Joachim kunne synge i et lyst leie, men ble aldri som meg, beskyldt for å høres utb som en blokkfløyte. Det kunne jeg misunne ham.
Også er det jo deilig absurd, når jokke plutselig synger noen ord med sinnsyk energi. Det er så sammensatte viljer som kommer ut.
Det er jo viljen til å mene noe, men også drite ut noe, noe man er drit lei av å tenke på, men også et behov for å gjøre noe sprøtt. Noe som også driter ut hele Rock'n roll myten, men som også elsker den.
Hør på "Gutta" også fra III, der synger han:
"Vi pleide å gå rundt å drømme
drømme om vår hevn, YEAH
Hva var det vi skulle hevne?
Jeg husker ingenting - INGENTING"

Dette er alt som trengs å si, dette er stort sagt.
Dettte er kvalitets ironi, men det er også antagelig også Joachim
som ser verden fra et annet sted. Beskriverns sted, han går sin bror Christopher litt i næringen. Det er de samme tegningene som kommer til meg om to trøtte typer. Christoffer var luringen som fra siden, så miljøet. Joachim var den som sang at han var i miljøet, fordi det på sett å vis var sant, men også SÅ på det fra siden på en litt hemmelig måte. Han var både tegneserie "Jokke" og den lure lillebroren Joachim. Og det er nesten enda lurere.
Også er det bare så deilig når han skriker HEVN, YEAH, og så rett etterpå:
Hva var det vi skulle hevne?

Vet ikke om jeg skal påstå dette, men det er egentlig noe urkomisk over å være fra Norge og tenke at man er rock'n roll. Akkurat det visste Joachim noe om.
Der Krohn bruker det barske for å få frem kyniske fakta om det å bli utestengt. f.eks i "Ingen adgang".
"Det er ingen adgang, du kommer ikke inn, du er for strait!"
Så er det også der en slags infam humor, når han synger "SORRY" til slutt.
Men vi skal likevel tro og tenke, vi som hører på, at det er noen ganske far-out folk som tross alt finnes, som lever på en måte du ikke kan forestille deg.
Og det er skummelt og barskt, og vi streitingene får lyst til å få adgang for å finne ut hva dette er. Men Krohn sier "SORRY". Og Michael Krohn og Raga ER rock.
Hos Jokke FÅR vi full adgang, mer og mer får vi adgang, selv om vi nesten ikke klarer å forestille oss hans liv. Det er ordentlig barskt. det er ikke stilig og tøft barskt. det er sårt og sørgelig barskt. Og det er noe mer enn Rock.
Hvis jeg skal prøve å si noe om Jokke/Joachim etter Valentinerne så har jeg tenkt at paralelt som Joachim beveger seg vekk fra Jokke & Valentinerne. så er F.eks den storartete tegneserie følgetongen til den geniale bruttern ikke lenger bonusmateriale. Så gøy er det liksom ikke lenger. Og det er riktig tenkt. Men i sin søken mot Joachim, så er det Jokke sin skjebne som kommer å tar ham. Livet hans virker mer skrapt inn til det ubønnhørlige beinet. Det er ikke så lett å ledes av den kloke Joachim, Jokke, han som ikke blir klok av skade, har tatt over dette beinet.
Men, han klarer med en imponerende kraftanstrengelse å likevel bruke det beinet for hva det er godt for.
Det oppstår en dønn ærlig og autentisk rapport i tekstene som
er sterkere enn kanskje alt som kom ut med Valentinerne.
Ingen har skylda og Bestevenner for å nevne to. Visekunstnern når også enda lenger. Hør på"Verdisløse menn" og tenk på Thåstrøm som synger Bellmann. Der er ikke veien lang synes jeg.

Også var det meg da, tittelen på dette snakkeriet bærer bud om min egen selvsentrering. Hvorfor jeg var misunnerlig på Joachim. Vel jeg har nevnt noen detaljer allerede, for å ikke glemme hans evne til å sitte i lotusstilling.
Hva var det han kunne som jeg ikke kan.
Ja utenom at hele hans liv var noe jeg ikke kan gjøre, så hadde han, tror jeg, ingen målsetting om å være innovativ. Ingen vyer om å finne en ny måte å spille A-dur på. Eller redsel for at det skulle låte typisk ham eller typisk noe annet, og at gjentagelsen skulle være en fallgrop å falle i.

Jeg har det nok dessverre sånn, ambisiøsitet heter det kanskje.
Man skal være ambisiøs så klart, men du kan rote det til med all ambisiøsiteten. Og mang en gang jeg har rotet meg bort i låtene mine.
Jeg tenker at Joachim, han gjorde ikke det, han rotet seg ikke bort i låtene sine.
Han virker så sikker på dem, det virket som de var ferdige før han kom i studio. At det bare var å gå rett i refrenget, når som helst.
Og refrengene var alltid bra.
Og det misunner jeg.
Han levde sitt liv og lagde jævla bra låter. Ingen kan ta skylda, ikke en gang fylla.
_________
Bedre før?
Avlogget
Brukerens avatar

Bjørn Ivar

  • Innlegg: 1307
  • Registrert: 02 Feb 2009, 17:47
  • Bosted: Bekkestua (Bærum)

Re: Lars snakker om Joachim!

Innlegg16 Sep 2014, 11:36

Hoi! Supert, Ludde - takk! Og takk til Lars, selvsagt. Morsom lesing!
- Bjørn Ivar
(en helt uvanlig kar)
Avlogget
Brukerens avatar

thomasrino

  • Innlegg: 225
  • Registrert: 16 Jan 2009, 22:16
  • Bosted: Hamar

Re: Lars snakker om Joachim!

Innlegg16 Sep 2014, 11:46

Tusen takk, Ludde! Og takk også til Lars. Dette er gull for oss forumfolk, og over all forventning at dere deler det med oss!
Denne skal jeg kose meg med når det blir en dødperiode på jobb :)
Mvh.
Thomas Rino
Avlogget
Brukerens avatar

kristian

  • Innlegg: 742
  • Registrert: 26 Jan 2009, 17:23

Re: Lars snakker om Joachim!

Innlegg16 Sep 2014, 13:37

Takk Lars for at du delte dette med oss.
jeg gikk og så på den pingvinfilmen
Avlogget
Brukerens avatar

arne

  • Innlegg: 1442
  • Registrert: 21 Jan 2009, 23:51
  • Bosted: Mjøndalen

Re: Lars snakker om Joachim!

Innlegg16 Sep 2014, 19:00

Det er bare en ting å si: Fantastisk!
Tusen hjertelig takk for at dere tok dere bryet med å legge ut "snakkeriet" (den var ny - må da være et nyord for Språkrådet!?) her på den hardbarka fansens samlingssted. Det er spennende å lese Lars sin prosa, vi ser jo stort sett ellers poesien hans.
Jeg er ikke så kjent med Jokkes univers, men jeg forstår at jeg har gått glipp av noe. Tenker mest på "To fulle menn" og frasen med "Ketchup på skjorta, og sennep i ræva. Goggen fikk juling. Og jeg blei taua. Vi skulle på kino men hva fikk vi se en sjappe med alkohol og og det var det." Og så selvfølgelig "Her kommer vintern" som NRK tv-sporten kjører vinterstid.
Mens vi venter på nytt album fra deLillos skal jeg sjekke ut mer av Jokke. Lurer på om man kan si at deLillos tilsvarer The Beatles og Jokke & co er Stones? Sånn i å være skikkelige eller rampete mener jeg... Kanskje også litt musikalsk sett?

Dette var moro å lese, jeg har nytt hele artikkelen nå i kveld.
Tusen takk, Lars Lillo og Ludde!
"Faen som det regner ute
Jeg lurer på om det er i natt det begynner å snø"
Avlogget

tio

  • Innlegg: 31
  • Registrert: 30 Jun 2009, 20:58

Re: Lars snakker om Joachim!

Innlegg16 Sep 2014, 22:55

Dette var veldig bra å få lest ! Topp greier !!

Har det vært noen oppsummering av forholdet mellom Jokke og deLillos tidligere ? Måtte høre låten Kanskje fra Varme Mennesker hvor Jokke synger et vers:
"Kanskje tror du du har opplevd den største sorgen,
Kanskje tror du at du aldri mer vil få en
kjæreste som gir deg den deilige rusen
når noen skjønner at du ikke er en av tusen"

Husker også at Lars Lillo introduserte Sveve over byen på Norwegian wood ved å tilegne låten til en som visste hvordan man kunne sveve over byen samt hvor man fikk kjøpt kald pils kl halv ti på morgenen...
Avlogget
Brukerens avatar

Hibbitt

  • Innlegg: 798
  • Registrert: 03 Feb 2009, 16:05
  • Bosted: Stockholm

Re: Lars snakker om Joachim!

Innlegg18 Sep 2014, 11:03

Mmm kan bara hålla med - väldigt käckt att få läsa detta.
Jag är ju en sucker för musikbiografier överlag, har ständigt 4-5 pågående läsningar liggande i väskan ,vid sängen, på matbordet etc.
Alltid intressant att läsa varianter, versioner på dessa moderna sagor vi kan men vill läsa mer om. Få en ny detalj, ett nytt perspektiv på den där Tonight's the Night-inspelningen, Thick as a Brick-coveret, Let it Be-filmandet och takkonserten...
Finns väl bara Gutta-boken om Jokke - mest bilder - så bara att få en såpass analyserande/kåserande liten essä som denna är guld. (I väntan på den seriösa Jokke-biografin.) Att den dessutom är skriven av Lillo-Stenberg ger så klart en extra bonus - tack!
...men jeg har sovet så lite jeg at jeg har levd ekstra lenge i våken tilstand...
Avlogget
Brukerens avatar

Bjørn Ivar

  • Innlegg: 1307
  • Registrert: 02 Feb 2009, 17:47
  • Bosted: Bekkestua (Bærum)

Re: Lars snakker om Joachim!

Innlegg18 Sep 2014, 11:40

Tio sier
Har det vært noen oppsummering av forholdet mellom Jokke og deLillos tidligere ?

Nei, det har vi vel ikke diskutert - låtmessig er det vel, i tillegg til Kanskje, Smilet til Cecilie (singelversjonen, en av svært få dL-låter som er spilt inn i flere studiovarianter / mixer!) samt cover av En dag på Jokke-hyllest-plata Det Beste Til Meg Og Mine Venner.

Lars Lillo spiller vel også gitar på en av (i farta husker jeg ikke hvilken) låtene på Jokkes album Frelst, som takk for at Jokke var med på Varme mennesker.
- Bjørn Ivar
(en helt uvanlig kar)
Avlogget
Brukerens avatar

kristian

  • Innlegg: 742
  • Registrert: 26 Jan 2009, 17:23

Re: Lars snakker om Joachim!

Innlegg18 Sep 2014, 16:13

Og Lars L-S og Lars FB er vel med på III plata til Jokke & Valentinerne og korer og vel.
Men hva for noe sang husker jeg ikke i farta.
jeg gikk og så på den pingvinfilmen
Avlogget
Brukerens avatar

Hibbitt

  • Innlegg: 798
  • Registrert: 03 Feb 2009, 16:05
  • Bosted: Stockholm

Re: Lars snakker om Joachim!

Innlegg18 Sep 2014, 18:17

kristian skrev:Og Lars L-S og Lars FB er vel med på III plata til Jokke & Valentinerne og korer og vel.
Men hva for noe sang husker jeg ikke i farta.

Selskapssjuk tror jag både Lars Lillo och Lars FB är med på. Kanske nån mer?
Tycker nog att III är bästa albumet med Jokke. Mycket deLillos på något sätt över hela skivan. 8-)
Men alla är fina album och likheterna mellan deLillos och Valentinerne är fler än skillnaderna.
...men jeg har sovet så lite jeg at jeg har levd ekstra lenge i våken tilstand...
Avlogget
Brukerens avatar

Hibbitt

  • Innlegg: 798
  • Registrert: 03 Feb 2009, 16:05
  • Bosted: Stockholm

Re: Lars snakker om Joachim!

Innlegg03 Des 2014, 18:06

Vi har ingen regelrätt JOKKE-tråd här - han hänger runt o skvalpar i diverse olika trådar.
I brist på det så passar jag på att meddela att jag är på Rockefeller också på fredagen när Valentourettes spelar. (Ingen annan här som ska dit eller?)
Såg tyvärr aldrig Valentinerne när det begav sig så vad ska man göra?
Åka till Oslo 2014... 8-) :roll:
...men jeg har sovet så lite jeg at jeg har levd ekstra lenge i våken tilstand...

Gå til Generelt om deLillos

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 20 gjester

cron