deLillos-forumet

Hurra. Dette blir en fin dag! Jeg gleder meg og kommer - har med kona. Vi må stikke rett etter forestillingen, har ikke barnevakt. Men dette blir uansett fint!

Dag G. Sørheim skrev:Spennende! Skal vi møtes kl. 17.30 ved Ibsen-statuen?

Ja, god ide! Det må vi gjøre! Så får vi poste inntrykkene våre fortløpende. Fantastisk moro at gutta nok en gang gleder fansen! Spennende, Ludde!

Jeg kommer! Møter dere kl 1730 ved Ibsen. Må jo dra igjen etterhvert, dessverre, men må jo inn og hilse på!

Det er da ved Ibsen som så meg og begynte å le vi møtes, ikke parkeringshuset antar jeg

Ja. Hva skal man si? Jeg er dypt imponert! Kjente jo til tematikken hvor første akt er våren og forsommeren. Alt er positivt og livet er uendelig. Etter pausen blir det mer dystert. Aktørene blir 40 gitt og innser at livet ikke er en lek. Ting skjærer seg og man mister det man har kjært.
Jeg syns stykket står godt selv om dialogen ikke er bygd opp slik man er vant til fra vanlige skuespill. Dialogen er jo hele tiden tatt fra sangtekstene. Det er tidvis morsomt og tidvis svært gripende. Sekvensen med tapet av moren er både rørende og tårefremkallende. Skuespillerne bruker sine egne fornavn, selv om stykket ikke handler om dem. Samtidig henvender de seg til bandet, særlig til Lars Lillo som slik sett ikke spiller en rolle - men er der som Lars Lillo. Kult når du blir vant til det.
Kulissene er enkle og funksjonelle. Likner svaberg. Musikken går fra rockeøs til mer akustisk og vart. Jeg nyter akustisk deLillos når publikum endelig er der for å lytte, ikke for å skravle. Du kan høre knappenåla falle - og slik skal det være!
Det er mange gode tolkninger av sangene, blir annerledes når det er Torbjørn Harr som synger, eller hvem som helst av de andre skuespillerne. De klarer seg godt alle sammen. De tilfører låtene noe, de får deg til å lytte til tekstene på nytt, finne nye meninger...
Jeg gir stykket terningkast 6 fordi jeg storkoste meg. Det var ingen dødpunkter underveis, dialogen og musikken drev stykket dynamisk fremover.
Jeg var usikker på når det var "lov" å applaudere slik man gjør på konsert. Etter hvert ble publikum varme i trøya og klappet velvillig. Hadde vi nordmenn vært mer varmblodige av oss tror jeg det ville vært lang tydeligere respons fra publikum enn det vi tilbakelente nordmenn responderte lørdag. Men applausen var bra når ekstranummeret ga oss Kokken Tor på Rockefellervis.
Morsomt at alle fire bandmedlemmene hadde replikker underveis og ikke bare var backingband. Fint grep!
Hvis jeg får anledning vil jeg definitivt gå og se stykket på ny. Det er det klart verdt!
Det var forresten tøft rent musikalsk når skuespillerne sang Suser Avgårde, mens bandet sang Neste Sommer og det hele smeltet inn i Hjernen Er Alene. Intrikat og vellydende! Må være vanskelig å få til!
Stilig at Lars Saabye Christensen har skrevet langt i programmet. Tenk at han var roadie på konsert en gang i 1987. Herlig!
Avslutningsvis en supertakk til Lars og bandet for overraskelsen som ventet forumfolket i ansattinngangen. Dingsen fra 1986 skal bæres med stolthet og tas vare på som den skatten den er!

Arne var først ute, og jeg kan vel stort sett bare slutte meg til hans "rapport". Jeg synes forestillingen gled utrolig bra av sted, godt gjort å få de 2 timene(+) til å funke så bra, kun basert på utdrag fra sangtekstene. Glimrende innsats både på regi-og aktørsida her!
Kjenner meg igjen med det med klappinga Men det gikk seg til etterhvert.
Veldig hyggelig med pubrunden etter forestillinga også, jeg var ikke den siste som gav meg, men artig mens det varte! Håper alle kom seg trygt hjem, og at dere fikk en god Dag på søndagen, hehe.
Og veldig veldig hyggelig gjort av Lars som tok seg tid til å møte oss etter Artistgallaen. Han hadde æren av å motta et signert eksemplar av Hibbitts bok..!

Øystein/J.F.

Hei, og takk for sist!

Noe av det jeg skriver nå vil være litt flåsete. Jeg er så påståelig! Jeg skriver i affekt. Det er for mange floskler (jeg hører stemmen til min gamle norsklærer). Noe setter jeg på spissen, for eksempel når jeg nå skriver at førpremieren var en stor skuffelse. Mine forventninger til stykket var så høye – så det kan ha noe med det å gjøre. Jeg hadde gledet meg i mange måneder. Jeg er på ingen måte en kunstkritiker, og jeg har ingen formell kompetanse i å skulle vurdere teater. Som liten gutt var jeg aktiv i amatørteater, og jeg gikk senere på dramalinje på videregående, deretter gikk jeg på Romerike Folkehøgskole. Jeg kom ikke inn på Teaterhøgskolen i Oslo, og jeg takket nei til en plass på teaterlinja i Trøndelag. For jeg må være her, for her er mye som skjer, som ikke skjeeeeeeer deeeer. Jeg ville i stedet bli atferdsanalytiker – ikke skuespiller. Jeg var i tillegg ganske dårlig på scenen.

Jeg synes at førpremieren var litt rotete, usammenhengende, og den bar preg av litt for mye armer og bein – hvis dere skjønner hva jeg mener. Dessuten var showet for langt, de kunne klart seg med halvparten. Replikkvekslingene manglet tempo, og timingen var for dårlig. Det er mulig jeg overdriver kritikken min, at jeg bare lar meg rive med av at jeg tenker tilbake, og får satt ord på følelsene mine. Nå ble jeg usikker. Jeg prøver å skrive litt til, og så se hvor det bærer. Skuespillerne kunne ikke synge bra, kunne de det? Bortsett fra Torbjørn Harr. Han var ganske god. Det er helt ok hvis skuespillere ikke kan synge rent og pent, men da må de i hvert fall ikke prøve på å synge pent. Da får de heller få frem det ekte i stemmene sine, det grove, det sære etc. En annen sak; Hva var poenget med dette prosjektet - egentlig? Det spørsmålet stilte jeg meg selv i pausen. Hva ville skuespillerne for noe? Jeg diskuterte det med flere andre også - tilfeldige publikummere - og de var av samme oppfatning. Jeg hadde problemer med å se en rød tråd. Det trenger ikke alltid være en rød tråd, men noen holdepunkter, en viss utvikling og et driv burde det vært, men det var det altså ikke på førpremieren. Hvor var nerven som vi alltid hører i låtene? Hadde regissøren tatt for lett på dette? Skuespillerne og regissøren burde satt seg bedre inn i tekstene, kanskje, ikke bare være opptatt av å finne tekstlinjer som kunne passe sammen og så få dem sagt i en bestemt, men likevel så tilfeldig rekkefølge. Det var så lite som skulle til for å få det til å bli ordentlig bra. Tekstene ble behandlet noe overfladisk, altså. Jeg hørte replikkene, og at de sang, men det var det. Skuespillerne ble avløst av at bandet tok styringen og gjorde det de kunne. I de tilfellene gnistret forestillingen, men det veiet ikke opp for alt det andre. ”Mine peanøtter” med Gisken Armand var riktignok et høydepunkt.

Kjærlighet, døden, angsten, bruddet, livet, alt det som Lars har konkretisert, klart å bryte ned til håndterlige bestanddeler, hvorfor kom ikke det ordentlig frem? Hvorfor satt jeg bare og så for meg hvordan Ole Anders Tandberg hadde sittet på kontroret sitt med hundrevis av deLillos-tekster foran seg, og tilfeldig plukket ut de setningene som han hadde oppdaget passet sammen? Satt på spissen: Skuespiller 1 sier: "Hei, kommer du"? Skuespiller 2 svarer: "Ja, neste sommer!". Det kjentes bare kleint ut. Det ble for kunstig og kulørt.

Da jeg var på Nationaltheatret på lørdag hadde de satt opp en annen forestilling enn den jeg så på førpremieren, men den bar samme navn, og de samme aktørene stod på scenen. Regissøren hadde gjennomført flere grep (både den sceniske og den litterære dramaturgien var forandret på), de hadde fått opp tempoet, flyten, og de har kuttet vekk en del, og det var viktig. Jeg ser for meg det oppvaskmøtet som må ha funnet sted etter førpremierene. På førpremieren åpnet de med ”Blir det noe fest”. Det var en dårlig start, og så gikk det egentlig litt nedover etter det. Likevel fikk de stående applaus. Den applausen var nok bare til deLillos. I går startet de vel med ”Livet er en liten dings” (?) og da var stemningen satt. Fra da av gikk det bare oppover. En teateropplevelse helt utenom det vanlige! Skuespillerne var i toppform, de lekte med replikkene sine, og energien var som den burde være. Replikkene var kjappe. Timingen var nå mye bedre. De var morsomme, på kanten til å være fjollete, men de lå godt innenfor. Nå var det ikke bare armer og bein. Nå hadde de historier å fortelle! Og temaene kom veldig godt frem. Og de fortalte dem på en fin måte. Jeg glemte flere ganger at dette var deLillos-tekster. Jeg klarte å leve meg inn. Flere av tekstene fikk en annen mening enn de jeg selv hadde konstruert. Jeg kan nå høre ”Suser avgårde” og få andre assosiasjoner enn det jeg hadde tidligere. Det er kult! At ”Mor” ble sunget på Nationaltheatrets hovedscene var en spesiell opplevelse, både for oss og helt sikkert for Lars. Nå er forestillingen skikkelig bra.

Jeg har lest noen anmeldelser der det sies at stykket er for langt. For oss fansen er jo stykket for kort. Men jeg tror de bør gjøre stykket kortere likevel. To timer er for langt med akkurat dette stykket, vil mange mene. Og dette varte i over to timer og tretti minutter. Det sies at stykket har vært seks timer langt en gang, så det er nok ikke lett for dem å kutte ytterligere. Men for all del, ikke kutt for min del, for jeg synes forestillingen er topp. Men hva med billettsalget?

Beste hilsen,

Dag G. Sørheim

Veldig spennende å lese dine betraktninger, Dag! Vi fikk jo snakket en del sammen i "forumtreffet" før og under forestillingen, og det er interessant å høre deg fortelle om hvor annerledes du oppfattet førpremieren. Tydelig at noen har sett det samme som deg og strammet inn litt.
Angående lengden på stykket er jeg ikke nøytral. Jeg kunne sittet der hele kvelden om så var. Jeg oppfattet ikke tid mens jeg satt og nøt stykket og tittet ikke på klokken overhodet.
Det er unikt at deLillos har fått et eget stykke på Norges mest ærverdige teaterscene. At bandet har erobret Norwegian Wood, Rockefeller, Operaen og nå Nationaltheatret er fullstendig fantastisk. Neste år er det 30-årsjubileum, hvordan i all verden kan de matche det som allerede er oppnådd? Forslag?

Lurte på det samme, hva skal de finne på nå da???

Det er litt i tiden å spille gjennom hele album live, og det er fortsatt noen skiver som ikke har fått den behandlingen ennå
Hvem vet.. Ellers regner jeg med at forumet holdes oppdatert når det gjelder evt. konserter utover sommeren..? Blir vel uansett ikke noe før forestillingene på National er unnagjort.

Fine rapporter folkens. Jeg tar turen over i begynnelsen av juni for å se den gleder meg stort. Når stykket har blitt så mye bedre siden førpremieren som Dag sier så må jo forestillingene i juni bli helt fantatiske

Haft mye o göra på jobbet nu och är ju en sån lur fyr som inte har netuppkopplíng hemma men jag slänger iväg några rader här om förra helgen. Välformulerade kommentarer från flera av er andra. Intressant att stycket förändrats så på ett par veckor.
Skriver lite kort innan jag går hem här. Och gott att se er allihop, folks!
Livet Er En Liten Dings.
Så klart utmärkt underhållning!
Är man deLillos-fan är LEELD-pjäsen absolut sevärd.
Har man absolut ingen aning om något om deLillos texter och idévärld är det kanske mer tveksamt, beror på vem man är och vad man förväntat sig.
Ole Anders Tandberg är för mig mest känd som han som sätter upp alla Mozartoperorna i Stockholm. Speciellt Cosi Fan Tutte var lyckad. Jo jag brukar gå och se dem och var imponerad av hans jordnära avslappnade uppsättningar redan innan jag fick reda på att han skulle jobba med deLillos.
Att deLillos växlar mellan full rockkonsert och prat och stickrepliker är utmärkt. Precis som skådespelarna växlar mellan dialog och sång. Alla gör allt så att säga. Och ibland blir man imponerad av sånginsatserna, ibland blir det mer av en personlig kul grej med skådissången.
Och ibland blir det nervigt bra just för att alla inte sjunger perfekt.
Och jag vet inte riktigt varför men 1984 blir bara bättre och bättre!
Den röda tråden, handlingen, vem som spanar på vem är inte glasklart att följa. Men det är sekundärt - den stora mallen är ju de två akterna med ungdomen/våren och fortsättningen/hösten och då texterna läggs ut som pusselbitar växelvis med hela sånger såg jag det hela mer som ett kollage av känslor och tankar mer än en linjär historia.
Men det riktigt stora med det hela är ju att få chansen att höra några mer ovanligare deLillosar.
Och flera av de mest sårbara stilla visorna. Tack!
Och många - härligt om man kan sin deLillos.
Slutligen: Bandet lät ovanligt bra. Jag vet ju att det är ett underbart band men imponerades än en gång och kanske mer än någonsin. Paasche perfekt i varje slag, Lundevall underbart tajt och allert i alla nyanser och Beckström och Lillo-Stenberg stabila klippor och superbt melodiska.

Veldig hyggelig å se Paasche bak (og foran) trommene igjen ja! Kunne ikke se om han hadde kjøpt seg nye briller dog..

Fikk en SMS i dag fra teateret:
- -- --

Introduksjon ved Hanne Tømta og Lars Lillo-Stenberg 17. April klokken 18.45 i publikumsrestauranten.

-- --- ---

Får prøve å få med seg denne introduksjonen før forestillingen i morgen.
Det skal bli veldig spennende å se forandringene i forhold til første førpremiere.

Når man leser Dag sitt innlegg, så tyder mye på at forandringene er til det bedre.

JIP skrev:Fikk en SMS i dag fra teateret:
- -- --

Introduksjon ved Hanne Tømta og Lars Lillo-Stenberg 17. April klokken 18.45 i publikumsrestauranten.

-- --- ---

Får prøve å få med seg denne introduksjonen før forestillingen i morgen.
Det skal bli veldig spennende å se forandringene i forhold til første førpremiere.

Når man leser Dag sitt innlegg, så tyder mye på at forandringene er til det bedre.

Håper du kommer med en oppdatering etter i morgen, JIP! Gleder meg!

hehe, oppdateringen må jeg nok vente litt med.

Imens, må jo jeg som teaterkontakt selvfølgelig poste dette 250 kroners tilbudet til Livet er en liten dings!
************
Som teaterkontakt vet du at vi i år har hatt to forestillinger på Hovedscenen som har høstet meget gode kritikker – Onkel Vanja og deLillos - livet er en liten dings
Tilbudsdager: 10., 11., 13., 21., 22., 24., 27-29. mai.
deLillos - livet er en liten dings
I snart tre tiår har pop-rockerne fra Oslo preget norsk musikkliv. Nå får vi
oppleve både bandet, tekstene og universet deres i en herlig mix av konsert
og teater.
Pressen skriver:
«Sårt og fabelaktig» Dagbladet (terningkast 6)
«morsomt, godt og annerledes teater» Klassekampen
Spesialpris: 250,- per forestilling.
Bestilling: Tlf. 815 00 811 eller pr. e-post: salg@nationaltheatret.no
NB! Husk å oppgi booking kode «BK», ønsket forestilling, ønsket dato, ditt navn og mobilnummer.

**************

Så, da er det bare for deg å se forestillingen for gang nummer to, tre, fire....

En detalj fra programmet, der tekstene/låtene står oppført med referanse til albumutgivelse. "Blir det noen fest" står oppført som "Live 1982". Her trengs en oppklaring Lars, ble denne altså spilt live et par år før deLillos ble startet? (Vi vet jo selvsagt alle at den ble spilt inn og gitt ut på b-siden til Sveve-maxisingelen). Noen flere facts om denne (grusomme) sangen er velkomment!

Bjørn Ivar skrev:En detalj fra programmet, der tekstene/låtene står oppført med referanse til albumutgivelse. "Blir det noen fest" står oppført som "Live 1982". Her trengs en oppklaring Lars, ble denne altså spilt live et par år før deLillos ble startet? (Vi vet jo selvsagt alle at den ble spilt inn og gitt ut på b-siden til Sveve-maxisingelen). Noen flere facts om denne (grusomme) sangen er velkomment!

Ja jäklar såg det på planet men glömde bort det sedan.
Högintressant, Björn Ivar!
Detta måste redes ut.
Högintressant!
Lars?

Blir det noen fest er ingen grusom sang, den er jo råbra!!!!

Asmund skrev:Blir det noen fest er ingen grusom sang, den er jo råbra!!!!

Jeg oppfatter den som "tongue-in-cheek", altså litt fleipete. Ikke ment seriøst. Selv holder jeg med Bjørn Ivar her, denne "sangen" er (muligens) grusom. Ikke noe jeg lytter på ofte.

Først takk for en storartet forestilling! En helt herlig aften.

Bjørn Ivar skrev:En detalj fra programmet, der tekstene/låtene står oppført med referanse til albumutgivelse. "Blir det noen fest" står oppført som "Live 1982". Her trengs en oppklaring Lars, ble denne altså spilt live et par år før deLillos ble startet? (Vi vet jo selvsagt alle at den ble spilt inn og gitt ut på b-siden til Sveve-maxisingelen). Noen flere facts om denne (grusomme) sangen er velkomment!

Veldig interessant dette med "Blir det noen fest", - for den sangen har jeg hørt live i Chateu Neuf under NM i Rock i enten 1980, 1981 eller (tvilsomt) 1982. Flott hvis noen kan bekrefte om dette var Lars & co! Det er særlig to band som jeg husker fra disse NM-spillingene. (Bortsett fra vår egen opptreden...) Ett av bandene het Nachspiel og fremførte en tullelåt de kalte Vorspiel mener jeg å huske. Om det var de som fremførte "Blir det noen fest" eller om det var de som holdt det gående med "åh-åh-åh-vært på fylla igjen" om og om igjen til arrangørene dro ut gitarledningene husker jeg ikke. Nachspiel står oppført på deltagerlisten fra 09.03.1981. Det var tider!