Jeg er en av dem som husker mye rart
Når andre sier at de husker ingenting
Men så glemmer jeg hver dag hvor jeg har lagt
Min gamle lommebok og sykkelnøkkelen min

Når jeg tenker på det ene så glemmer jeg det andre
Og man vil sikkert mene man har retten til å klandre
Meg fordi jeg burde klart å forandre meg nå
Og man har jo et poeng

Jeg husker vinteren den var kald i 87
Jeg husker tropesommer i 1994
Men så glemmer jeg å lukke takluken på loftet så det regner inn
Og fuktighet for soppen til å spire

Når jeg tenker på det ene så glemmer jeg det andre
Og man vil sikkert mene man har retten til å klandre
Meg fordi jeg burde klart å forandre meg nå
Og man har jo et poeng

Huskeglemme glemmehuske huskeglemme alt
Huskeglemme glemmehuske huskeglemme alt
Huskeglemme glemmehuske huskeglemme alt
Huskeglemme glemmehuske huskeglemme alt

Jeg husker det man ikke trenger huske på
Og glemmer det man ikke burde glemme
Det er en vane jeg har vendt meg til nå
Og vaner de er vanskelige å vende

Min hjerne er ikke stor nok til å være genial
På alle plan selv om jeg tror nok at den er fenomenal
Så husker jeg så lite og så mye og begge deler gjør deg gal
Og meg og

(refreng)

Jeg er en av dem som husker mye rart
Når andre sier at de husker ingenting
Husker ingenting
Husker ingenting
Husker ingenting