Vi har kommet frem til dag to på min egen lille turné denne uken - hvor jeg skal følge Lars LS på tre konserter, og deLillos på én konsert.

Rammen for denne dagen var satt; regnvær, høy luftfuktighet, og god temperatur. Dette ble så til de grader gjenspeilet på Gamle Ormelet, hvor temperaturen også var høy hele kvelden - nettopp slik det skal være på disse konsertene!

Etter en hyggelig halvtime med Herbårg Kråkevik, var scenen gjort klar for denne kveldens høydepunkt.

Lars kommer i umiskjennelig stil slentrende inn på scenen, og dveler ikke nevneverdig før de velkjente tonene til Jenter fra en liten plass strømmer ut av høyttalerne. Denne følges opp med Finnes det en kvinne, og de par første sangene i settet er nesten over før publikum rekker å trekke pusten. En tight og flott begynnelse på konserten.

Etter denne åpningen, valgte Lars å dra en av de vakreste kjærlighetssangene som noensinne er skrevet - nemlig Neil Young. Dette var en utrolig flott fremførelse, hvor publikum var nærmest religiøst andektige. Nå var stemningen og rammen satt for resten av kvelden.

To sanger til kommer på rappen, som er Å, var jeg en sangfugl og Rendez vous.

Og så trekkes kveldens første, nye sang opp av hatten, og denne har foreløpig arbeidstittelen Lars Lillo-Stenbergs drikkevise. Jeg sier bare: Gled dere! 
Enda en ny sang, hvor det aldri ble nevnt noe om noen som helst slags tittel - men den handlet kort fortalt om svenske arbeidere i Norge. Med et godt humoristisk tilsnitt. Igjen: Gled dere!

Kunstig og kulørt med beatbox á la Lars Lillo-Steberg? Ja, så absolutt! Utrolig bra!

Neste innslag av andektighet kom under Stum, etterfulgt av enda en slags kjærlighetsvise i form av Skulle bare være morsom.

Jeg gikk en tur på stien er en evigung gjenganger, som lever et helt nytt liv gjennom Lars. Han avslutter sangen, og utbryter; "Nei, nå glemte jeg visst at det er her jeg pleier å få dere til å synge - men skal vi bare droppe det, kanskje?"
Publikums respons er et øredøvende "nei". Så da ble det allsang i kanon (ja, for det er vel det dette heter, tror jeg?). Veldig artig, som alltid!

Lars proklamerer pausen som har blitt en tradisjon på Gamle Ormelet, og avslutter med en hyllest til været for anledningen, nemlig Regn.

Etter ca. 20 minutter er vi igang igjen - og det åpnes med en flott versjon av Fullstendig oppslukt av frykt, etterfulgt av Mandarinskall. Dette var en veldig passende start igjen nå når vi er sånn midt i begynnelsen etter pausen.

Det er mange i lokalet som har begynt å bli enda mer høyrøstede, og i enda bedre humør. Jeg klandrer de ikke, for det er på nåværende tidspunkt INGEN grunn til å være i noe annet enn godt humør! På finurlig vis klarer Lars å dempe alle de feststemte menneskene mange hakk når han skal spille denne fantastiske selvmordsangen til Alf Prøysen, som heter Lomnæsvisa. Et virkelig mesterverk av Prøysen. Og av Lars - som har satt en helt spesiell stemning til låta.

Så kommer det enda en ny sang - dagens tredje. Den har fått tittelen Jeg elsker deg, og handler om hvor vanskelig det er å si dette ordet på norsk. Jeg kommer også med dagens tredje: Gled dere!

Jeg kan umulig tenke meg at noen andre artister i Norge klarer å hamle opp med dette settet så langt, når det gjelder låtutvalg, innlevelse og stemning. Og mens nettopp den tanken surrer oppi hodet mitt, kommer Smak av honning og Glemte minner som perler på en snor! Nei, det finnes ingen artister i vårt lange land som klarer det samme som Lars klarer.

 

Nå lever den av seg selv og Flink avler også allsang, før Lars lurer litt på hva han skal spille - og til slutt faller ned på Sveve over byen.
Denne sangen som hver gang bokstavelig talt får tankene mine til å sveve over Oslo by.

Når det proklameres enda en ny sang, blir tankene mine raskt dratt tilbake der mitt fysiske jeg befinner seg. Denne gangen er det en sang som omhandler feriemaset, og at det hver sommer ironisk nok er masse stress med å stresse ned. Jada: Gled dere!

Like sikkert som at det regner ute, kommer de velkjente tonene fra Hjernen er alene fra flygelet på scenen. På dette punktet i konserten, kan snart ikke ord beskrive følelsen lenger. Man blir fanget gang på gang. Det var ikke dumt å følge opp med Se på meg fra det samme flygelet heller.

Det begynner å nærme seg slutten - men her kunne vi drevet på i timevis uten at det hadde blitt kjedelig av den grunn. Lars står med gitaren og lurer litt på hva han skal spille, og begynner på den første akkorden til Racerbåt - men ombestemmer seg plutselig, til fordel for den velkjente Kokken Tor. Det er merkelig å tenke på hvordan det har blitt avlet frem flere generasjoner som skriker etter denne sangen på konsert. Lars Lillo-Stenberg og deLillos representerer på mange måter litt av alt i oss alle - og dét er vel noe av grunnen til at de har holdt på i over et kvart århundre.

Publikum er i fullstendig ekstase, og får høre Suser avgårde og Min beibi dro avsted. Sistnevnte går over i et slags postludium, og konserten avsluttes på stilfullt vis ved å synge refrenget på Neste sommer noen ganger.

 

 

Kommentarer

Legg til Sřk

3.26 Copyright (C) 2008 Compojoom.com / Copyright (C) 2007 Alain Georgette / Copyright (C) 2006 Frantisek Hliva. All rights reserved."