Svaberg, sjø, feststemte mennesker, yrende liv på Fornet; Velkommen til
Kjerringvikfestivalen 2009!
Værgudene virket ikke helt i godlune tidlig på
dagen, og det kunne virke som om folk var noe avventende på grunn av dette – klokka
22 var det enda ikke blitt noen videre trengsel foran ølserveringen.
Men plutselig eksploderte det – som alltid.
Mennesker strømmet på, og tok nok sjansen på at Kjerringvik atter en gang skulle
velsigne festivalen med godt vær.
Tidligere på dagen hadde Bekkevoll & The
Hummingbirds, Barber Shop Maintenance, Bob Band, Ingrid Olava, Sigrun And The
Kitchen Band, og Jazzy Sassy Frankfurter spilt. Mens jeg så at køen foran
ølserveringen ble større og større, kunne jeg høre Norske Byggeklosser på
sedvanlig rocka vis i bakgrunnen, som siste band ut før hovedattraksjonen.
Med ett følte jeg meg atter en gang veldig heldig
og privilegert som en gang for mange
år siden reiste til Kjerringvik den siste helga i Juli for første gang. Årsaken
til årlig gjentakelse, ligger i stemning og atmosfære stedet innehar. Og de
som snart var klare til å entre scenen, er også i aller høyeste grad for min del
med på å komplettere både følelsene og stemningen rundt denne fantastiske
rammen ute i havgapet.
Vel, klokken begynner å bli ganske mye nå, så
ølservering får være ølservering. Føtter og ben i skjønn forening frakter oss bort
til scenen, hvor kveldens udiskutable høydepunkt skal finne sted om få
minutter.
Gaveesken åpnes på genialt vis, slik at vi kan
nyte Racerbåt allerede fra første
akkord. En av klassikerne som passer spesielt godt i Kjerringvik. Og – mens stemningen i denne fortreffelige låten
formidles til oss alle sammen – bryter skylaget opp. DER var Kjerringvik-været
på plass også! Festivalen i fjor bød på noe som kanskje kan
karakteriseres som det beste været festivalen noensinne har opplevd. Men med
det drittværet som tidvis hadde vært den siste tiden, var jeg og mange med meg
i år fornøyd med oppholdsvær. Man kan tross alt ikke være like heldig hver
gang. Eller?
Joda, gutta
på scenen hadde i alle fall bestemt seg for at de skulle gi sitt for å få oss
til å være heldige som var tilstede denne kvelden i Kjerringvik!
Beckstrøm fremfører en flott versjon av Uten deg, før vi hopper rett på allsangen
sammen med Tøff i pysjamas.
Som ivrig og trofast stamgjest på
Kjerringvikfestivalen, var det en stemme inni hodet mitt som allerede nå slo
fast at vi denne kvelden kom til å få servert en spektakulær konsertopplevelse.
Lars Lillo spør om alle sitter fornuftig på
svaberget, før han drar i gang Huskeglemme,
fra det siste albumet med samme navn. En groovy og god presentasjon av
denne sangen, før vi får presentert S’il
vous plait – som for øvrig er skrevet av faren til Lars Lillo; Per
Lillo-Stenberg, i anledning norsk Melodi Grand Prix i 1961. Dernest deklareres det fra scenen at vi skal over
fra en trist historie til en annen; Beckstrøms herlige Balladen omKåre & Nelly.
Jeg har aldri vært noen fan av måker, kanskje denne sangen er en del av
årsaken til nettopp dette?
Vel, jeg kommer meg unormalt rakst over min egen
avsmak for måker idet den helt fantastiske Sveve
over byen kiler både trommehinner og stemmebånd på en særdeles god måte.
Ett av høydepunktene for min egen del, er gitarsamspillet mellom Lars Lillo og
Lundevall på nettopp denne sangen. I løpet av de nesten 10 flotte minuttene
denne sangen varte i kveld, er jeg fra hjerterota kjempetakknemlig for at Lundevall er tilbake i bandet etter en liten
pause med kun 85-trioen. Det overbringes også en personlig hilsen fra Lundevall
om at han synes det er helt fantastisk å være tilbake på scenen med resten av
gjengen – og at han ikke har hatt det SÅ gøy på veldig lenge!
Arne får
æren av å overta, før Hold på en venn lager
en veldig koselig stemning blant publikum. Jeg merker meg nå – etter at to
sanger fra det nyeste albumet er spilt – at publikum i større grad enn på lenge
er med på de nyeste sangene også. Dette må være gøyalt både for publikum og
band.
Så er det litt stemmetrøbbel og lydkluss med
gitarene, før publikum tar helt av
til sangen Ut ogMin beibi dro av sted – beggesom vanlig fremført på en upåklagelig måte.
Mer gitartrøbbel, og Håvard Hernes stresser for å
få ting på stell. Det vil seg til slutt, og neste sang ut er Flink, med gjesteopptreden av Ingrid
Olava. Lydtrøbbelet gav i alle fall publikum muligheten
til å puste litt innimellom disse tre allsangfavorittene!
Høsten er ikke her riktig enda, men like sikkert
som døden, er det at høsten kommer. Slik sett kan vel Dynamo passe i de fleste sammenhenger. En sang som jeg personlig
har fått et veldig godt forhold til, og som også er å finne på den siste plata.
Nei ikke
gjør det fremføres på sedvanlig vis av Lars Lillo som kapellmester fra
pianoet, før Beckstrøm får enda en herlig og god opptreden med Nittenåttifire.
Og så går vi over til selve definisjonen på hva
Kjerringvik handler om på disse flotte dagene;
Å ligge på et svaberg og bare
være til Og kjenne solen varme i en luft som er så mild Det er hva jeg kaller en smak av honning Å vite at man ikke har behov for noen ting Nei bare kjenne gleden for alt som er omkring Det er hva jeg kaller en smak av honning
Dernest definisjonen som omhandler
den mer mørke siden, hvor ingen steder lenger er trygt og godt;
Jeg går ut av huset Jeg går ned mot havet Jeg hører ingenting Naturen står stille Men trærne krymper Og havet det tørkes bort Selv om jeg går og går Så kommer jeg ikke nærmere
Jeg snur og ser tilbake Huset er fullt av mennesker Jeg løper ned mot klippene Men havet er forsvunnet Jeg roper hjelp Selv om jeg vet At ingen vil høre meg
Til de mindre årvåkne, skal det
tillegges at dette selvfølgelig er fra låta Hjernen
er alene, gitt ut i 1989 på albumet med samme navn.
Gutta går
av scenen et øyeblikk. I løpet
av kort tid hører vi elektrisk gitar – og Lundevall står plutselig oppe på
svaberget med gitaren og drar en solo – før et velkjent gitarriff sprenger
stemningen i taket som en indikasjon på at vi nå får servert historien om Kokken Tor.
Degår
rett over i Suser av gårde alle mann når
historiefortellingen om kokken er ferdig, og stemningen blir naturlig nok ikke
noe mindre av den grunn.
Jeg ser på klokka, og må brått innse at det snart er på tide
å begynne å glede seg til neste år.
Derfor blir jeg veldig glad når konserten avrundes
med nettopp invitasjonen om å ta turen også Neste
sommer.
